Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Voldsløkka er et område i bydel Sagene i Oslo, av noen betegnet som en del av Bjølsen, av andre som et eget strøk.
Voldsløkka er et stort område i Oslo med flere idrettsbaner, lokalisert mellom Stavangergata og Biskop Heuchs vei. Voldsløkka er formelt sett en del av bydel Sagene (delbydel Bjølsen) og drives og utvikles derfor av Indre Øst-midler, men Voldsløkka grenser også til bydel Nordre Aker ved Biskop Heuchs vei.
Voldsløkka er et naturlig område å oppsøke for alle som bor på Sagene/Bjølsen og Tåsen/Bakkehaugen. På området er det lekeplass, skate-ramp, idrettshaller, fotballaget Skeids hjemmebane, hall til innebandy, mange fotballbaner både gress, kunstgress og grus, tre volleyballbaner, fire tennisbaner, så vel som et stort gressareal, hvor nesten alt kan praktiseres, og om vinteren to bandy-/isbaner. Mange folk trekkes til Voldsløkka, og alt fra profesjonelle utøvere, bedriftslag, mosjonister til folk som nyter livet, barnefamilier og hundeluftere bruker dette friluftsarealet store deler av døgnet, hele året. De store idrettsplassene gjør at både organiserte og uorganisert idrett kan holde på samtidig.
Det planlegges bygging av ny fotballstadion for Skeid samt boliger på området. Dersom dette blir en realitet vil enda flere folk sogne til området i fremtiden. Planene er i dag at boliger skal legges til eksisterende industriområde.
Historie
Navnet Voldsløkka kommer fra en overrettsprokurator ved navn N.E.R. Wold, som leide et jordstykke under gården Bjølsen i år 1780. Ifølge Oslo byleksikon kan bebyggelsen på Sagene spores tilbake til 1300-tallet. Sagene var en liten sagbruk- og industriarbeiderlandsby ved en av hovedveiene inn til byen, noe som gjorde området til et viktig knutepunkt fra 1600-tallet og i de påfølgende århundrene. «Etter Christianias grunnleggelse forsøkte Kongen og byens myndigheter å få mer bosetting på Sagene. Folk som hadde slått seg ned på Grønland, nedre Vaterland og i Piperviken, skulle enten flytte inn i byen under festningen, eller opp til Sagene.»
På slutten av 1800-tallet båndla jernbanen tomtegrunn til en mulig toglinje mellom Øst- og Vestbanestasjonene via Grefsen. Sporet kom aldri, men planen hindret annen utbygging og sikret dermed plass for Voldsløkka, slik vi kjenner den i dag. Turveien som går tvers over Voldsløkka følger et påtenkt sporområde for tog.
I dag preges Sagene ikke lenger av små trehus, men av boligblokker. Utbyggingen av Bakkehaugen startet i 1933, etter fradelingen av tomter fra gården med samme navn. Mellom Sagene og Bakkehaugen ligger Voldsløkka, opprinnelig som en del av Bjølsen gård.
Voldsløkka er i dag et viktig senter for Osloidretten, og det var Oslos varaordfører fra 1945 til 1948, Rolf Hofmo, som sørget for tilretteleggelsen av idretten på Voldsløkka og en del andre grøntarealer i Oslo. Han mente at idrettens formål var folkehelseidealet – at idretten var et ledd i strevet for å skape «det sunne mennesket». Hofmo knyttet dette idealet sterkt til arbeiderklassens frigjøring. Hans tanke var at dersom idretten skulle tjene folkehelsen måtte den rekke ut til alle og være allsidig. I 1956 la Plan-og anleggskontoret i Oslo kommune frem en plan der idretten ble presentert som en viktig samfunnsfaktor, «et sosialpolitisk spørsmål». Alle skulle «ha høve til å ta aktiv del i idretts- og bevegelseslivet». For å nå målet kunne ikke kommunen bygge dyre anlegg for de få, et nytt prinsipp skulle brukes. Kommunen skulle drenere store areal og så dem til med gress. Deretter skulle det stikkes ut banefelt. Slik ble Ekebergfeltet til i 1947 og senere fulgte Voldsløkka og Valle-Hovin. Ved denne politikken ble byens idrettsareal i løpet av 1950-årene tidoblet.
Jernbanens båndlegging av Voldsløkka-arealet, og Hofmos og Oslo kommunes arbeid for folkehelsen, var altså hovedårsakene til at Voldsløkka fortsatt er et stort planert område med gress og idrettsbaner mellom Sagene og Bakkehaugen.
