Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj
Født		12. mai 1815 Balta
Død		30. desember 1876 (61 år) Elisavetgrad
Beskjeftigelse		Slavist, historiker, universitetslærer
Embete		Professor
Utdannet ved		Universitetet i Kharkiv Det keiserlige universitet i Dorpat
Nasjonalitet		Russisk
Gravlagt		Kropyvnytskyj
Medlem av		Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Serbian Learned Society
Utmerkelser		3. klasse av Sankt Vladimirs orden
Arbeidssted		Universitetet i Kazan, Universitetet i Moskva, Universitetet i Odessa
Fagfelt		Slavistikk,[1] historie[1]
Utdannelse		Universitetet i Kharkov, Universitetet i Dorpat
Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj på Commons

Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj (russisk Ви́ктор Ива́нович Григоро́вич, vitenskapelig translitterasjon Viktor Ivanovič Grigorovič, født 30. april^jul./ 12. mai 1815^greg. i Balta, død 18. desember^jul./ 30. desember 1876^greg. i Elisavetgrad, dagens Kropyvnytskyj i Ukraina) var en russisk slavist.

Grigorovitsj foretok i årene 1845–1846 en reise i de slaviske landene på Balkan-halvøya og bragte en rekke verdifulle håndskrifter med seg hjem. Blant annet fant han det gammelkirkeslaviske håndskriftet Codex Marianus på Athos-fjellet. Fra 1840 til 1866 var han professor i slaviske språk i Kazan og senere i Odessa. Som lærer hadde han stor betydning for flere yngre filologer. Sammen med Buslajev representerte han en slavofil retning innenfor vitenskapen, tilsvarende slavofilismen innenfor litteratur og filosofi med sentrum i Moskva.

(da) Crone, H.:  «Grigorovitsch, Viktor Ivanovitsch», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. X, København: J. H. Schultz, 1920, s. 131.