Vibeke Helgesen

Vibeke Helgesen
Født17. mars 1930Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseSkribent, dukkemaker, dukkespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Vibeke Helgesen (født 17. mars 1930) er en norsk (opprinnelig dansk) dukkemaker, dukkespiller og fagbokforfatter.[1]

Kunstnerisk virke

1960-tallet og 1970-tallet

Vibeke Helgesen begynte med dukketeater i 1962, ikke lenge etter at hun hadde flyttet til Norge.[2]

Sammen med Reidun Aune etablerte Vibeke Helgesen i 1968 et dukketeater i Trondheim. I starten måtte de flere ganger flytte til nye lokaler, inntil daværende teatersjef ved Trøndelag Teater, Arne Aas, lot dem få tilhold på Trøndelag Teaters biscene.[3]

I 1968 hadde Vibeke Helgesen også ansvaret for en episode i NRKs barnetv-serie Kosekroken. Episoden, som ble sendt 14. juni 1968, var en dukketeateroppføring av eventyret om Askepott. Innledningsvis i dette programmet fortalte Helgesen om hvordan hun laget dukkene hun brukte i forestillingen. Hun fortalte seerne at hun foretrakk å lage dukkene i papp-maché med såkalt bleie-vatt som råstoff.[4] I 1968 var bleie-vatt den første typen engangsbleier på det norske markedet, og denne vatten ble solgt på rull. Bleievatten la hun i bløt natten over. Neste morgen klemte hun vannet ut av vatten, og blandet inn gips og tapetklister til en formbar masse.[4] Foruten Vibeke Helgesen selv medvirket Rigmor Lange og Marianne Helgesen som dukkespillere, og stemmene var ved Inger Teien, Håvard Knoph, Rolf Just Nilsen, Arne Bang-Hansen, Rigmor Lange og Vibeke Helgesen i Askepott på NRK i 1968. Regien var ved Nina Valle.[4]

I 1973 etablerte Helgesen sitt eget teater, Vibeke Helgesens Dukketeater, med base i Bærum.[5][6] Hun startet da en omfattende turnévirksomhet, som bragte forestillingene hennes frem til publikum over hele Norge, inkludert på Svalbard.[2]

Forestillinger på Steen & Strøm (1976-1986)

I 1976 innledet hun et samarbeid med stormagasinet Steen & Strøm i Oslo som gikk ut på at Helgesen opptrådte hos Steen & Strøm i førjulstiden. I 1986 markerte stormagasinet og Helgesen tiårsjubileet for denne førjulstradisjonen med å dele ut gratis til besøkende barn en bok som inneholdt de ti skuespillene som Helgesen hadde oppført i løpet av samarbeidet, «slik at barna selv kan lære å spille eventyrene».[7] Boken var illustrert av Eigil Eliassen, og omslaget var utformet av Bjørg Øydegard. De ti skuespillene i boken var:

  • Revestreker
  • Haren og pinnsvinet
  • Griseflaks
  • Vi bygger oss et hus
  • Uglens fødselsdag
  • De tre ønsker
  • Det var en gang en postei
  • Eggerøre
  • Den forheksede prinsesse
  • Havkongens gave

1980-tallet

På 1980-tallet var Helgesen aktiv både med dukketeaterdrift og i interesseorganisasjonen Norsk Dukketeaterforening (som senere skiftet navn til UNIMA-Norge). I 1983 medvirket Helgesen også i NRK Barne-tvs program Virre Virre Vapp, sammen med bamsen Teodor (dukkespiller Birgit Strøm). Teodor opptrådte som "reporter", og intervjuet Helgesen om hennes omreisende dukketeater. Innledningsvis gratulerte Teodor henne med at Vibeke Helgesens Dukketeater nylig hadde feiret sitt tiårsjubileum. Helgesen fortalte deretter om jubileumsforestillingen Paraplyenes opprør.[6]

I 1984 mottok hun Statens kunstnerstipend.[2]

I 1987 hadde Vibeke Helgesens Dukketeater følgende repertoar:[5]

  • Sangen om gullskogen – for barn fra 5 år
  • Nuniaks reise til månen – fra 4 år
  • Jeg vil ikke være meg – fra 3 år
  • Diverse småstykker – fra 2 år
  • Havkongens gave – basert på eventyret om fiskeren og hans hustru; ny oppsetning fra høsten 1987
  • Prosit! – basert på et russisk skjemteeventyr

I 1989 hadde hun endret noe på repertoaret[2], som da bestod av:

  • Alladin – fra 5 år
  • Suppe på en stein – fra 3 år
  • Havkongens gave – fra 4 år
  • Prosit! eller Den staeste mann i verden – fra 6 år
  • Elefantungen – fra 4 år; dukkedesigner og dukkemaker var Gerd Alfsen[8]
  • Gutten som gikk til Nordenvinden – fra 4 år
  • Idun med eplene – fra 4 år
  • Sangen om Gullskogen – fra 4 år

Per 1989 anvendte hun både hånddukker og stavdukker i sine produksjoner.[2]

Verv

Vibeke Helgesen var med på å stifte Norsk Dukketeater Forening, som senere skiftet navn til UNIMA Norge. Hun var foreningens første formann, og satt som styreleder fra 1974 til 1979.[9] På midten av 1980-tallet var hun sekretær i UNIMA Norges styre.[10]

Priser og utmerkelser

Helgesen mottok Utenriksdepartementets stipend for kulturutveksling i 1981, for å foreta en studiereise til Østerrike. I 1984 mottok hun Statens kunstnerstipend.[1]

I 1985 mottok hun både Akershus fylkes kulturpris[11] og Akershus fylkes kulturstipend.[1]

Familie

Vibeke Helgesen var (inngiftet) tante til Anne Helgesen.[12]

Bibliografi

Referanser

  1. ^ a b c Herman Berthelsen (1987). «Hvem er hvem i norsk kulturliv?». urn.nb.no (på norsk). Dreyer. Besøkt 4. mai 2018. «Vibeke Helgesen» 
  2. ^ a b c d e «Dukketeatergrupper i Norge». www.nb.no (på norsk). Norsk Dukketeaterforening/UNIMA Norge. 1989. Besøkt 25. februar 2018. 
  3. ^ Vibeke Helgesen (kapittelforfatter) (1974). «Dukketeater i Norden : en oversikt over utviklingen og aktiviteten i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige». urn.nb.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2018. «Dukketeater i Norge» 
  4. ^ a b c «NRK TV - Se Kosekroken : Askepott» (på norsk). 14. juni 1968. Besøkt 15. mars 2018. «NRKs interne arkivbeskrivelse av programmet: Dukketeater med hånddukker laget av Vibeke Helgesen.» 
  5. ^ a b «Ånd i hanske: Gruppenes spilleplaner». urn.nb.no (på norsk) (Nr. 1/1987 utg.). Norsk Dukketeaterforening. s. 23. Besøkt 5. januar 2018. 
  6. ^ a b «NRK TV - Se Virre Virre Vapp» (på norsk). Besøkt 5. januar 2018. «Dukketeater: Medv. Vibeke Helgesen og teddybjørnen Teodor» 
  7. ^ Vibeke Helgesen (1986). «Dukketeater». urn.nb.no (på norsk). Steen & Strøm. Besøkt 18. januar 2018. 
  8. ^ «Gerd Alfsen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 12. august 2024. 
  9. ^ Herman Berthelsen (red.) (1987). «Hvem er hvem i norsk kulturliv?». www.nb.no (på norsk). s. 171. Besøkt 24. oktober 2018. 
  10. ^ «Ånd i hanske». urn.nb.no (på norsk) (Nr. 1/1987 utg.). UNIMA Norge. Besøkt 5. januar 2018. 
  11. ^ Aftenposten (18. september 1985). «Kulturpris for arbeide med dukketeater». Aftenposten Aften: 34. 
  12. ^ Marianne Ek Hagen. «Portrett : Anne Helgesen» (PDF). Ånd i hanske (Nr. 2/2014): 32–. Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2017. Besøkt 5. januar 2018. 
  13. ^ «Ånd i hanske». urn.nb.no (på norsk). Norsk Dukketeaterforening. Besøkt 5. januar 2018. «Dette har vi skrevet om før (artikkeloversikt)» 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.