Vestromanske språk er et av fremste undergruppene av romanske språk. De omfatter forgreningene av galloromanske språk og iberoromanske språk.

Basert på innbyrdes forståelighet har eksempelvis lingvisten David Dalby iberegnet et dusin språk: portugisisk, spansk, asturleonesisk (asturisk og leonesisk), aragonesisk, katalansk, gaskonsk, provençalsk, gallovallonsk (langues d'oïl), fransk, frankoprovençalsk, retoromansk og ladinsk.^[1] Denne klassifiseringskriteriet er imidlertid problematisk grunnet langt høyere nivåer av innbyrdes forståelighet mellom italiske språk og iberisk språk enn det er mellom noen av disse og galloromanske språk.^[2]

En del klassifisering har inkludert italodalmatiske språk; det resulterende er generelt kalt for italo-vestromansk. Andre klassifisering plasserer italodalmatiske språk med østromanske språk. Sardisk passer ikke inn verken vest- eller østromansk, og kan ha delt seg før noen av disse.

I dag er de fire mest talte standardiserte vestromanske språkene spansk (ca. 410 millioner talere), portugisisk (ca. 220 millioner, ytterligere 45 millioner eller så andrespråklige, hovedsakelig som afrikansk portugisisk), fransk (ca. 75 millioner talere, ytterligere 70 millioner eller så med andrespråklige, hovedsakelig frankofone Afrika), og katalansk (ca. 7,2 millioner talere). Mange av disse språkene har store antall ikke-innfødte talere; det er særlig tilfelle for fransk som er utspredt over hele Vest-Afrika som et fellesspråk (lingua franca).

• Nordhoff, Sebastian; Hammarström, Harald; Forkel, Robert; Haspelmath, Martin, red. (2013): «Western Romance». Glottolog. Leipzig: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology.