Vestarmensk (klassisk rettskrivning: արեւմտահայերէն, arevmdahajeren)[7] er en av to standardiserte former for moderne armensk; den andre er østarmensk.
Inntil det 20. århundre ble diverse vestarmenske dialekter brukt i Det osmanske riket, spesielt i de østlige delene av Anatolia. Etter folkemordet på armenerne i 1915 flyktet mange armenere ut fra Det osmanske riket og ble en del av den armenske diasporaen. Derfor brukes vestarmensk nesten bare i denne diasporaen. Siden det er hovedsakelig et disporisk språk, er det iferd med å dø ut, siden det mister flere og flere morsmålstalere, siden folk heller lærer og bruker språket brukt i vertlandet.[8] Det er mindre enn en million som bruker vestarmensk.[5] Likevel er dialektene som ligger nærmere vestarmensk som oftest gjensidig forståelige med dialektene som ligger nærmere østarmensk.[8] Vestarmensk skrives som oftest med den klassiske rettskrivningen, siden diasporaen ikke tok i bruk rettskrivningsreformen som ble innført i Armenia i sovjetperioden.[9]
Blant armenere i Tyrkia er det 18 % som kan vestarmensk, og bare 8 % av de yngre.[10] UNESCO anser vestarmensk i Tyrkia som et truet språk, som står i fare for å dø ut.[11]
Vestarmensk stammer fra dialekten som utviklet seg i Tbilisi etter det armenske hjemlandet ble tatt over og delt mellom Det osmanske riket og Det russiske imperiet. Dialekten som utviklet seg i Jerevan endte opp med å bli standarden for østarmensk.[12]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
