Verket 10 er en del av et ensartet bevart område med 20 arbeiderboliger i ulik for og størrelse knyttet til Konvensjonsgården. Huset er bygget mellom 1730 og 1750.[1] Bydelen er en av de få som har unngått alle bybranner og er den eldste stående 1700 talls bebyggelsen i Moss. Bebyggelsen tilhører perioden barokken, men er enkle i utførelse og i detaljene. Originalt har verket utgjort et eget samfunn med butikk, skole og forsørgervesen. I 1875 blir området kjøpt opp av M. Peterson & Søn (Peterson). Først i 1876, året etter, ble Verket innlemmet i Moss. I dag eies boligområde av Höegh Eiendom.
Vernestatus
Verket 10 i lik het med resten av arbeiderboligene er vernet etter PBL. [2]Dette betyr kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet etter plan og bygningslov, i en kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer, eller reguleringsplaner.
Alle bebyggelser som er vernet etter PBL må avklare alle endringer eller inngrep med kommunen før det utføres.
Byggestil
Arbeiderboligene på Verket er i stor grad bygd av slaggstein fra Jernverket. Slaggstein var et tidlig byggemateriale og ble brukt mye på steder der det var jernverk og støperier da slaggstein er et biprodukt fra disse anleggene. Senere har huset blitt kledd i treverk og rødmalt.[1]De lave enetasjes bygningene er stort sett panelte med en kjerne av laftet tømmer. De fleste har stubbloft og krypkjellere.
Verket 10 har en etasje der taket er svært lavt og er delt inn i to leiligheter. Det har et sideskur som er bygd av samme materiale som hovedhuset. Senere er de bygd om innvendig slik at det nå i stor grad er to rom og kjøkken. Modernisering i form av innlagt wc har tidligere eier, M. Peterson & Søn A/S, sørget for, men alle endringer har skjedd i respekt for den gamle tiden.
Området
Boligen har nær til hørelse til Konvensjonsgården. Tidligere var det en arbeiderbolig for Moss Jernverk som ble anlagt i 1704 (nedlagt i 1876).
Dette jernverket som ble drevet med kraft fra mossefossen produserte sagblad, ovner, kanoner, kuler, og en rekke andre nødvendighetsartikler. Jernverket gjorde at område ble et eget lite samfunn.[1]
Konventionsgården og arbeiderboligene blir av Riksantikvaren omtalt som en bydel med særegen verdi og et område av nasjonal interesse. Området er avgrenset fra bykjernen av Mossefossen og Storebro.[3]
Bebyggelsen er i dag blant de eldste i Moss, og er en av ytterst få gjenstående verksbebyggelser i Norge.
Gata som går mellom husrekkene var riksveien mellom Moss og Oslo fra middelalderen fram til 1963, da den ble avløst av E-6 over Mosseporten.
Beboere (1801-1900)
Verket har hele tiden vært bebodd av familier med tilknytning til arbeidsplassene Moss Jernverk og Peterson Moss. Flere av husene er i den senere tid omgjort til studentboliger og boliger for andre leietakere.
Moss jernverk ble grunnlagt i 1704 og eid av Bernt Anker fra 1776 til 1805. Jernverket sto for størsteparten av Norges kanonstøping (anlagt 1758). Fra 1830 bidro jernverket med store leveranser av sagblad til norske sagbruk, som senere ble nedlagt i 1876.
I Moss Jernverks hovedbygning (konvensjonsgården,bevart) ble Mossekonvensjonen undertegnet i 1814.[39]
Jernverkssamfunnet hadde på flere plan et anstrengt forhold til byen Moss; ett var verkets privilegier var tollfri innførsel av matvarer, hvor byens borgere ellers måtte betale skatt av alle varer som passerte bygrensen. Et annet var både bruken av vannet i Mossefossen og broen over fossen, vedlikeholdet av den var pålagt byens borgere, noe de fant urettferdig.
Arbeiderne som bodde her var relativt anonyme, men typisk for den høyteknologi som datidens jernverk var, så kom de fleste av dem fra andre land. Navnene bærer preg av Sverige og Tyskland. Hvor viktig fagarbeidere var for verket, fortelles ved at mens krigen pågikk og verket lå uvirksomt, ble arbeiderne betalt for at man ikke skulle miste dem.
Verket hadde også et stort behov for ufaglært arbeidskraft, og mange kvinner arbeidet der. I 1793 var det 278 mennesker som bodde på verket. Arbeiderne her skal ha levd i håpløs fattigdom. De var fritatt for militærtjeneste, men dannet et eget korps i urolige tider. Verket gav i 1786 tillatelse til at to vertshusholdere kunne drive sin virksomhet på verket, etter opptrukne regler og mot en årlig avgift som skulle gå til verkets fattige. Vertshusholderne fikk ikke skjenke mot pant i matvarer, nattesvir, kortspill eller dans var også forbudt, og vertshusene måtte stenge klokken 22. I 1809 ble det opplyst at skolen på verket var opprettet om lag 40 år tidligere, altså rundt 1770. Før den tiden hadde barna gått på skole inne i Moss.
Peterson-bedriften på Verket i Moss. Flyfoto fra 2006. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Etter jerverksdriften ble lagt ned, var det familien Peterson, med firmaet M. Peterson & Søn AS som kjøpte opp lokalene i Moss i 1875. Da ble de store innenfor spesielt skipsfart. Theodor Peterson som ledet firmaet i 1883 satte bedriften i nye retninger og begynte med treforedling og de etablerte Moss Cellulosefabrikk. I 1898 begynte produksjonen av papir.
Boligene på Verket ble bebodd av arbeiderene hos firmaet M. Peterson & Søn AS. Da ble også boligene bygd om innvendig i tillegg til at det ble innlagt toalett, noe som gjorde boligene i på Verket med modernisert.[1]
Ifølge Höegh eiendom sine egne nettsider er Höegh Eiendom er et familieeid eiendomsselskap som eier, utvikler og forvalter eiendommer i Oslo og det sentrale Østlandsområdet. Ifølge dem selv har de har høye, bærekraftige krav til utvikling og miljø - til beste for dagens og morgendagens brukere. Bedriften har et prosjekt på 350 mål i Moss[42] som blant annet inkluderer arbeiderboligene og dermed også Verket 10.
"Byutvikling handler først og fremst om å legge til rette for at menneskene trives, og å kombinere historiske røtter med morgendagens muligheter. På Verket danner fortiden basis for fremtiden."[42]
I dag leies arbeiderboligene ut til vanlige leietakere og/eller blir brukt som studentboliger. Boligene har blitt utbredt av Höegh Eiendom siden 2010.[1]
