Veioppmerking er merking av veidekket for å lede og veilede trafikanter. Veioppmerking gjøres med maling, termoplast eller andre egnede materialer, etter vedtak av rette myndighet. Veioppmerkingssystemet er en del av det totalsystemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene, på linje med trafikkskilt og trafikklys. Veioppmerking består av linjer, symboler og tekst.[1]
Forsterket veioppmerking
Et rumlefelt mellom filene på E 18. Når hjulet på kjøretøyet kommer over rumlefeltet oppstår både en lyd og en dirrende følelse i kjøretøyet.
Forsterket veioppmerking (også kalt «rumlefelt» eller «sinusfresing») er et trafikksikkerhetstiltak som består i ekstra markering av kantlinje eller midtlinje i veibanen.[2] Konseptet ble først testet ut i USA i 1960-årene.[3]
Virkemåte
Prinsippet bak rumlefeltet er å gi et signal til bilføreren når kjøretøyet tangerer linjen. Rumlefeltet kan være en enkelttrukket linje med riller, eller av to markerte linjer med et felt av riller imellom. Når et kjøretøy i fart treffer feltet med hjulene vil det oppstå en tydelig vibrering og støy i kjøretøyet. Dersom sjåføren er uoppmerksom eller sovner vil vibreringen vekke oppmerksomheten og gi mulighet til å korrigere kjøretøyets plassering før en trafikkulykke inntreffer.
Effekt
Undersøkelser har vist at tiltaket reduserer antall ulykker forårsaket av at sjåføren sovner ved rattet.[4] Ifølge en rapport fra Statens havarikommisjon i juni 2024 viser en gjennomgang av undersøkelser at forsterket midtoppmerking reduserer antall møteulykker med 32 prosent,[5] og anbefaler at Statens vegvesen innfører tiltaket flere steder og på alle nye veier.[6]
.jpg)
