Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-12}} etter påstanden. 2021-10

Veganisme er en filosofi ofte begrunnet med etikk eller helse og noen ganger et etisk ståsted.^{[1] [2]} Veganere har et plantebasert kosthold og unngår mat av animalsk opprinnelse så langt det praktisk lar seg gjøre.^[3][2] Det vil si at kostholdet ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.^[2][3] De med et vegansk etisk ståsted unngår også å være førstegangskjøper av dyreprodukter som lær, pels, ull, natursilke, fjær og lignende.

Vegansk etikk støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Og heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. I tillegg innebærer dette livssynet også å være imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt, fiske, avl, oppdrett og fangst.^[2]

Ulikt vegetarianisme som kun ekskluderer kjøtt fra kostholdet, er veganeres fremste formål å forhindre at dyr blir påført lidelse, utnyttelse og/eller drap. ^[4] PETA sin gren av veganisme er imot all drap, utnyttelse og benyttelse av dyr, og mener den bør avskaffes og erstattes med de de anser som mer etiske alternativer.^[5]

Ordet veganer (vegan på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og Donald Watson stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etter hvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter.^[6] De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet vegetarianer».^[6][7]

Vegan Society definerer veganisme på følgende måte:

Ordet «veganisme» betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere – så langt det er mulig og praktisk – alle former for utnytting av dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For diettens del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er laget helt eller delvis av dyr.^[8]

Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.^[9]

I oldtidens India praktiserte religioner som jainisme, buddhisme og visse retninger innen hinduismen strenge former for ahimsa (ikke-vold), som inkluderte avholdenhet fra å skade eller utnytte dyr.^[10] Jainismen, spesielt, har en lang tradisjon med ekstrem forsiktighet for å unngå skade på alle levende vesener. Jainistene praktiserer vegetarisme, og noen følger også dietter som i dag ville blitt betraktet som veganske, for å unngå utnyttelse av dyr på noen måte.^[11]

I jainismen er konseptet Tiryanch Gati sentralt for forståelsen av forholdet mellom mennesker og dyr. Tiryanch Gati refererer til eksistensen som ikke-menneskelige levende vesener, inkludert dyr og planter.^[12] Jainister tror på samsara, syklusen av fødsel, død og gjenfødelse, og at sjeler kan bli gjenfødt i Tiryanch Gati som et resultat av dårlig karma. For å unngå akkumulering av negativ karma og vise respekt for alle former for liv, praktiserer jainister streng ahimsa, som inkluderer å avstå fra konsum og bruk av animalske produkter.^[13]

I antikkens Hellas var det også filosofer og grupper som avstod fra å spise kjøtt av etiske og filosofiske grunner. Pythagoras (ca. 570–495 f.Kr.) og hans tilhengere praktiserte en form for vegetarisme, ofte referert til som "pythagoreisk kosthold". Pythagoras trodde på metempsykose, sjelens vandring mellom levende vesener, og mente at det å spise dyr kunne innebære å konsumere en sjel som en gang var menneskelig.^[14] Andre filosofer som Empedokles og Theofrastos støttet også ideen om å avstå fra kjøtt av etiske grunner.^[15]

I Romerriket var det enkeltpersoner som praktiserte vegetarisme, ofte inspirert av gresk filosofi. Plutark skrev essayet "Om å spise kjøtt", der han argumenterte mot konsum av animalsk kjøtt av etiske årsaker.^[16]

I vestlig sammenheng ble vegetarianisme populært på 1800-tallet, inspirert av etiske, helsemessige og spirituelle overbevisninger. Bevegelsen ble påvirket av religiøse grupper som Den bibelske kristne kirke i England, grunnlagt av William Cowherd i 1809, som forkynte vegetarisme som en kristen dyd.^[17] Tidlige vegetarianere som Leo Tolstoj og Sylvester Graham la grunnlaget for senere bevegelser.^[18]

Veganisme som en distinkt praksis oppsto imidlertid først på midten av 1900-tallet, da enkelte vegetarianere ønsket å ta avstand fra bruken av alle animalske produkter, ikke bare kjøtt. Donald Watson grunnla The Vegan Society i Storbritannia i 1944, og introduserte begrepet "veganisme".^[19]

I Norge ble Norsk Vegansamfunn stiftet i 2009, og veganisme har siden fått økt oppmerksomhet og utbredelse.^[20]

Den moderne etiske begrunnelsen for veganisme er nært knyttet til konseptet om dyrevelferd og ideen om sosial rettferdighet. Veganere argumenterer for at dyr har iboende verdi og rettigheter, og at det er moralsk galt å utnytte dem for menneskelige formål som mat, klær eller underholdning.^{[21][22][5][23]} Ved å avstå fra animalske produkter søker veganere å minimere lidelse og utnyttelse av dyr. Dette perspektivet er basert på prinsipper om ikke-vold og medfølelse, og utfordrer antropocentriske syn som setter menneskelige behov over andre arters velvære.^[24] Mange veganere ser utnyttelse av dyr som en form for gruppefavorisering og systemisk undertrykkelse som er parallell til andre former for diskriminering, som rasisme, sexisme og klassisme.^[25] Dette perspektivet legger vekt på interseksjonalitet og hvordan ulike former for undertrykkelse er sammenvevd.

Carnisme er et begrep introdusert av sosialpsykologen Melanie Joy som beskriver den usynlige ideologien bak det å betrakte visse dyr som spiselige og andre som ikke-spiselige. Denne ideologien bygger på kulturelle normer og forestillinger om at det er "naturlig", "normalt" og "nødvendig" å spise enkelte arter.^[26] Ved å normalisere konsum av utvalgte dyr, bidrar karnisme til å opprettholde systemer der dyrs iboende verdi underordnes menneskelige preferanser og tradisjoner, stikk i strid med veganismens grunnleggende prinsipper om empati og likeverdighet på tvers av arter.

Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs,^[27][28][29] dyreforsøk,^[30][31] og fremvising av dyr for underholdning i sirkus,^[32] på rodeoer,^[33] og i dyrehager.^[34]

Den britiske filosofen og juristen Jeremy Bentham (1748–1832) sammenlignet i sin moralfilosofi dyrene med de menneskelige slavene og påpekte at det essensielle ikke var / er hverken hudfarge eller taleevne, men evnen til å lide (suffer). Ordet lidelse dekker både fysisk og følelsesmessig smerte.

Under the Gentoo and Mahometan religions, the interests of the rest of the animal creation seem to have met with some attention. Why have they not universally, with as much as those of human creatures, allowance made for the difference in point of sensibility? Because the laws that are have been the work of mutual fear; a sentiment which the less rational animals have not had the same means as man has of turning to account. Why ought they not? No reason can be given. If the being eaten were all, there is very good reason why we should be suffered to eat such of them as we like to eat: we are the better for it, and they are never the worse. They have none of those long-protracted anticipations of future misery which we have. The death they suffer in our hands commonly is, and always may be, a speedier, and by that means a less painful one, than that which would await them in the inevitable course of nature. If the being killed were all, there is very good reason why we should be suffered to kill such as molest us: we should be the worse for their living, and they are never the worse for being dead. But is there any reason why we should be suffered to torment them? Not any that I can see. Are there any why we should not be suffered to torment them? Yes, several. See B. I. tit. [Cruelty to animals]. The day has been, I grieve to say in many places it is not yet past, in which the greater part of the species, under the denomination of slaves, have been treated by the law exactly upon the same footing as, in England for example, the inferior races of animals are still. The day may come, when the rest of the animal creation may acquire those rights which never could have been withholden from them but by the hand of tyranny. The French have already discovered that the blackness of the skin is no reason why a human being should be abandoned without redress to the caprice of a tormentor.* It may come one day to be recognized, that the number of the legs, the villosity of the skin, or the termination of the os sacrum, are reasons equally insufficient for abandoning a sensitive being to the same fate. What else is it that should trace the insuperable line? Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?"^[35]

(Deler av) dette sitatet er også å finne helt innledningsvis i Animal Liberation av den australske filosofen Peter Singer. Animal Liberation kom første gang ut i 1975 og betraktes som et banebrytende verk innen kampen for bedre dyrevelferd og -rettigheter. Boken beskriver og argumenterer godt for hvorfor utnyttelse av dyr er etisk forkastelig.

Ifølge Helsenorge er godt sammensatt vegetarkost, inklusiv vegankost, ernæringsmessig fullverdig og kan den ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Veganere må også være oppmerksomme på inntaket av kalsium, jern og sink.^[36]

Belgfrukter er en plantefamilie som er betydningsfull i veganske dietter på grunn av sitt høye proteininnhold. Denne familien inkluderer bønner, linser, erter, kikerter, soyabønner og peanøtter. Belgfrukter er unike ved at de danner en symbiose med nitrogenfikserende bakterier kjent som Rhizobia, som lever i knoller på plantens røtter.^[37]

Gjennom denne symbiosen kan belgfrukter omdanne atmosfærisk nitrogen til ammoniakk, noe som beriker jorden og reduserer behovet for syntetiske gjødselmidler.^[38] Denne naturlige gjødslingsprosessen gjør belgfrukter til et bærekraftig valg i landbruket og bidrar til deres ernæringsmessige profil.

Belgfrukter er en utmerket kilde til plantebasert protein og gir essensielle aminosyrer som er nødvendige for menneskers helse.^[39] De er også rike på kostfiber, vitaminer og mineraler som jern, folat og magnesium.^[40]

I veganske dietter fungerer belgfrukter som en hovedkilde til protein og erstatter ofte animalske proteiner. De er allsidige og kan brukes i en rekke retter, inkludert supper, gryteretter, salater og plantebaserte kjøtterstatninger som tofu og tempeh laget av soyabønner.^[41]

Belgfruktenes evne til å forbedre jordfruktbarhet og deres ernæringsmessige fordeler gjør dem til en viktig komponent i bærekraftig landbruk og vegansk ernæring.^[42]

• Norsk vegansamfunn
• Vegetarianisme

• Vegansiden – nettsted om veganisme, veganmat og vegansk livsstil
• Guide: Vegan – Hvorfor & hvordan? – norges første guide til veganisme laget av Norsk Vegetarforening og Nettverk for dyrs frihet
• Norsk vegansamfunn – nettside med oppskrifter, artikler og forum – Norsk vegansamfunn – forening som søker å samle alle som praktiserer eller ønsker å praktisere veganisme i Norge
• http://www.veganskwiki.com Arkivert 4. august 2020 hos Wayback Machine. - wiki med info om vegansk livsstil