Vancouver Island
Geografi
Plassering		Stillehavet
Areal		31 285 km²[1]
Lengde		460 kilometer
Bredde		100 kilometer
Høyeste punkt		Golden Hinde (2 195 moh.)
Administrasjon
Land		Canada
Provins		Britisk Columbia
Største bosetning		Victoria
Demografi
Befolkning		759 366 (2011)
Befolkningstetthet		24,27 innb./km²
Posisjon
Vancouver Island 49°30′N 125°30′V
Vancouver Island på Commons

Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.

Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.

Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.

• (en) Vancouver Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons