PROFILPELAJAR.COM

Valldøla
	Valldøla ved Holsbrua
Land	Norge
Fylke	Møre og Romsdal
Kommune	Fjord
Lengde hovedløp	43,8 km
Lengde totalt	51,5 km
Nedbørfelt	359,3 km²
Middelvannføring	16,8 m³/s
Start	Langvatnet
– Høyde	916 moh.
– Koord.	62°22′30″N 7°47′45″Ø
Fjerneste kilde	Tjern i Slettflybotnen
– Høyde	1 241 moh.
– Koord.	62°24′41″N 7°47′12″Ø
– Vannstreng	Slettflybottelva - Langvatnet - Valldøla
Munning	Norddalsfjorden ved Valldal
– Koord.	62°17′47″N 7°15′33″Ø
Sideelver
– Høyre	Berilldalselva, Åkrokelva, Myklebustelva, Berdøla
– Venstre	Litlelangdalselva, Grønningsæterelva, Sagelva, Fremsteelva, Heimsteelva, Heggeelva
	Valldøla på Commons

Valldøla er ei elv i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Den renner gjennom Valldal fra Langvatnet på grensa mellom Fjord og Rauma kommuner til munningen i Norddalsfjorden ved Sylte. Vassdraget drenerer den vestlige delen av Reinheimen, mellom Romsdalen i nord og Tafjorden i sør. Nedbørsfeltet ligger for det mest vest for dalføret der sideelvene strekker seg inne i Tafjordfjella.^[3] Vassdraget drenerer også fjellområder og sidedaler mot grensen til Stordal i vest og mot Rauma kommune i nordvest (vannskiller mot Istra og Innfjordselva). Den nordvestlige delen av vassdraget ligger innenfor Trollstigen landskapsvernområde. Høgstolen (1739 moh.) er høyeste punkt innenfor nedbørfeltet. Elva er 43,8 km lang, eller 51,5 km regnet fra fjerneste kilde i Slettflybotnen nord for Langvatnet.

Vannføring

Den har et nedbørfelt på 359,3 km² og middelvannføringen ved munningen er 16,8 m³/s. Tilsiget kommer i stor grad fra høyfjellsområder og sen snøsmeltingen gir god vannføring om sommeren. I nedbørfeltet er det også en del mindre breer. Det er ingen innsjøer i lavere deler av vassdraget. I sidedalene fra omkring 700 meters høyde og oppover finnes en del mellomstore vann. Elven danner i liten grad våtmarksområder og bare i fjelldalene er det en liten tendens til meanderdanning. Nedbørfeltet grenser til Raumavassdraget og Tafjordvassdraget.^[4]

I dalbunnen faller det omkring 1000 mm nedbør i året, mens en del fjellområder i vest mottar oppmot 2500 mm.^[4]

Hovedelven går for det meste i stryk med tydelige fosser blant annet ved Holsbrua, gjennom Gudbrandsjuvet og nedenfor Øvstesølen. Sideelvene er tildels bratte og har mange fosser. Gjennom Meiadalen går hovedelven i kraftige stryk over nakent berg, mens den i Skjerdsura ovenfor Gudbrandsjuvet går i kraftige stryk blant grove steinblokker.^[4] Turistattraksjonen Gudbrandsjuvet er en del av hovedelven.^[3]

Tekniske inngrep

Elva er vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan I for vassdrag vedtatt i 1973.^[5] Langvatnet er regulert og noe av vannføringen overføres til i Verma kraftverk.^[3] Hoelsfossen elverk utnytter fallet i Hoelsfossen og der er det også anlagt en laksetrapp forbi fossen, og ovenfor ved Berlifossen og Kyrfonnfossen. Elven er forbygd over lange strekninger og i nedre del er det tatt masser i stort omfang. Elvedeltatet ved fjorden er sterkt omformet ved forbygging og utbygging av sentrumsområdet og industritomter.^[4]

Broer over hovedelven på fylkesvei 63 (veien er for øvrig ikke bygget ut i elven):

Byksebrua
Krikebrua
Gudbrandsjuvet bro
Holsbrua
Uribrua
Muri bru

I tillegg krysses elven av kommunale og private broer.

Fisk

Valldøla er en av de største lakseførende elvene på Sunnmøre, laks og sjøørret går 15 km oppover elven. I Holsfossen og et par andre fosser ovenfor er det bygget laksetrapp. Den ble i 1990 behandlet med rotenon for å utrydde lakseparasitten gyrodactylus salaris.^[4]

Referanser

^ ^a ^b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. september 2018
^ ^a ^b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. september 2018
^ ^a ^b ^c Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Direktoratet for naturforvaltning: Verdier i Valldøla. VVV-rapport 2001-46. Trondheim, 2001.
^ «100/1 Valldøla». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 14. oktober 2021.