Vålerenga signerte foran 2019-sesongen en rekke rutinerte spillere som skulle forsterke laget. Den første signeringen var riktig nok en ettertraktet tenåring, da 15 år gamle Odin Thiago Holm signerte en treårskontrakt med klubben tidlig i januar og samtidig ble lånt ut til Tiller frem til sommeren.[4] Men deretter kom de etablerte signeringene på løpende bånd. Deyver Vega fra Brann, Matthías Vilhjálmsson fra Rosenborg, Johan Lædre Bjørdal fra Zulte Waregem, og Herolind Shala som kom fra spill i IK Start, kom alle inn i løpet av januar og starten av februar.[5][6][7][8] Til treningsleiren i Marbella i februar hadde Vålerenga også med seg flere prøvespillere. En av dem var den 30 år gamle rutinerte høyrebacken Efraín Juárez.[9] Juárez var tidligere A-landslagsspiller for Mexico, og hadde tilfeldigvis kommet i kontakt med hovedtrener Ronny Deila på en ferietur i Juárez sitt hjemland i desember 2018.[10] De to andre prøvespillerne var 18 år gamle Victor Boniface og 16 år gamle Etim Friday Ubi, begge fra Nigeria.[9] Sistnevnte kunne klubben uansett ikke signere siden han var under 18 år, mens med Boniface konkluderte klubben med at de heller ville satse på Peter Godly Michael som allerede var i klubben og som de mente var like spennende, og han dro videre på prøvespill til Bodø/Glimt hvor han ble en stor suksess.[11][12] I starten av mars ble det klart at Efraín Juárez signerte en ettårskontrakt med klubben og ble værende etter prøvespillet.[13]
Medias spådommer for tabellplassering for Vålerenga før sesongen
Vålerenga serieåpnet hjemme mot Mjøndalen den 30. mars, og det ble en perfekt start for Vålerenga og deres nye spiss. For Matthías Vilhjálmsson scoret to mål i sin ligadebut for klubben og sikret tre poeng i serieåpningen.[21] Men i den andre runden borte mot Kristiansund fikk Vålerenga det tøffere. Nysignerte Efraín Juárez ble utvist like etter pause, og Vålerenga tape 0–2.[22] I påfølgende midtuke ventet bortemøte mot Molde i en kamp som var flyttet frem fra den 15. serierunden. Vålerenga tapte stygt 1–4.[23] I Vålerengas fjerde kamp for sesongen hjemme mot Tromsø, var det Chidera Ejuke som stjal overskriftene. Vålerenga vant 4–1 etter blant annet en soloprestasjon av Ejuke som fintet vekk den ene TIL-spilleren etter den andre før han satte ballen i mål.[24] I de neste kampene ble det uavgjort borte mot Brann og Viking, og seier hjemme mot Odd, før man vant hele 5–1 borte mot Ranheim.[25] Og etter at Strømsgodset ble slått 2–0 den 16. mai, lå Vålerenga på fjerdeplass kun to poeng bak Molde som toppet tabellen, og man begynte så smått og prate om muligheten om medalje.[26]
Foran derbyet mot Lillestrøm den 25. mai ble det slått fast at Vålerenga aldri hadde vært større favoritt foran et derby. Der Vålerenga var ubeseiret de siste seks kampene, hadde vunnet fire hjemmekamper på rad, og lå på medaljeplass, lå Lillestrøm på 13.-plass og kom fra et tremålstap hjemme mot Odd kampen før. Men Lillestrøm tok ledelsen allerede etter et kvarter etter en keepertabbe av Adam Larsen Kwarasey. Vålerenga klarte ikke utligne, og etter rundt timen spilt økte Lillestrøm ledelsen, før de knappe syv minutter senere satte 0–3 som ble sluttresultatet.[27][28] I tillegg ble Fitim Azemi utvist mot slutten av kampen.[29] Etter kampen ble det tilløp til slåsskamp ute på banen blant supportere etter at LSK-spiller Aleksander Melgalvis forsøkte å plante et flagg i kunstgresset på stadion.[30][31]
Etter landslagspausen i starten av juni fortsatte den negative trenden etter Lillestrøm-kampen. 16. juni tapte man 0–3 borte mot Rosenborg, før de i midtuka etter røk ut i 3. runde av cupen etter 3–5 mot 2. divisjonslaget Bærum.[32] Deretter ble det uavgjort hjemme mot Sarpsborg 08, før Haugesund på bortebane ventet. Til Haugesund-kampen var førstekeeper Adam Larsen Kwarasey ute med en ryggskade, som gjorde at 18 år gamle Kristoffer Klaesson fikk sjansen fra start.[33] Både Vålerenga og debutanten Klaesson imponerte i en kamp som Vålerenga vant 4–1.[34] Klaesson ble også stående i målet i kampene fremover, den første var hjemme mot Bodø/Glimt den 5. juli. Bodø/Glimt var sesongens store overraskelse og lå på en imponerende andreplass med fem poeng foran Vålerenga som hadde spilt en kamp mer på dette tidspunktet. Men denne kampen var det Vålerenga som skulle imponere, allerede etter en halvtime ledet Vålerenga med fire mål, og kampen endte til slutt 6–0.[35]
15. juli ble det klart at Vålerenga hadde solgt det som hadde vært deres beste spiller i vårsesongen, Chidera Ejuke, til nederlandske Heerenveen, for en sum som ble rapportert å være rundt 20 millioner.[36] I tillegg hadde Jonatan Tollås Nation måttet gå gjennom en kneoperasjon som satte han ut av spill i mange måneder.[37] Som erstatter for Tollås Nation hentet man den danske midtstopperen Pierre Kanstrup på en kortidskontrakt, og man hentet Ousmane Camara og Mohammed Fellah for å fylle hullene etter Ejuke.[38][39][40] I tillegg hentet man spissen Mayron George på lån fra FC Midtjylland.[41]
Og fra dette tidspunktet utviklet sesongen seg til et mareritt for Vålerenga. Kamp etter kamp gikk de uten seier, inkludert et ydmykende 0–4 tap hjemme mot Viking.[42] Før bortekampen mot Lillestrøm den 26. oktober hadde Vålerenga rast ned til en 9.-plass etter 11 kamper på rad uten seier. Det var i forkant av kampen fryktet en hevnaksjon da Vålerenga skulle besøke Åråsen på høsten etter hendelsene i våroppgjøret.[43] Det var et voldsomt trøkk på tribunene allerede før kampen, og før avspark måtte banen ryddes for pyroeffekter og utsatte avspark noen minutter[44]. Men da oppgjøret var i gang smalt det fyrverkeri over banen og det hele måtte avbrytes av dommer Tommy Skjerven etter to minutter, samtidig vinket Norges Fotballforbunds sikkerhetssjef Geir Ellefsen spillerne av banen.[44][45] Kampen ble etter hvert satt i gang igjen, og speakeren på Åråsen opplyste om at ved ett eneste bluss til på banen, ville kampen bli utsatt.[44] Etter drøye 35 minutter havnet det imidlertid nok et bluss på banen, kampen ble likevel satt i gang igjen samtidig som et 20-talls politifolk tok oppstilling foran bortetribunen.[45] Dommer Tommy Skjerven uttalte etter kampen at han aldri har opplevd lignende på en norsk fotballbane og at det er første gang det har vært såpass trøkk.[46] Kampen ebbet ut med 0–0, men etter kampen fortsatte bråket. Fra den ene verandaen bak bortefeltet sto det fire-fem stk. som provoserte Vålerenga-supporterne.[44] Det ble etter hvert kastet en potteplante ned på bortelagets tribuneseksjon, før det ble svart med å kaste et brennende bluss opp på verandaen.[44][46] Lillestrøm-supporterne svarte med å ta seg mot banen for å angripe Vålerengas supportere, men ble stoppet av et stort oppbud politi og vakter.[46]
I runden etter ventet Brann på hjemmebane for Vålerenga, i det som var fjerde sist kamp for sesongen. På overtid i den første omgangen ga Herolind Shala Vålerenga ledelsen, en ledelse som holdt kampen ut. Dermed stoppet rekken med kamper uten seier på 12 kamper, og Vålerenga vant en fotballkamp for første gang på 121 dager.[47] I de neste kampene ble det uavgjort borte mot Tromsø, og tap hjemme mot Molde, før man i den siste serierunden tapte mot Mjøndalen på bortebane. Dermed endte det med én seier på de siste 16 kampene for Vålerenga.
Til tross for den svake høsten, fikk Ronny Deila i desember 2019 forlenget kontrakten som hovedtrener ut 2022.[48] Men allerede 6. januar 2020 ble det klart at Deila forlot Vålerenga for å ta over New York City FC.[49]
Arena: Intility Arena Tilskuere: 312 Dommer: Herman Holthe
Notis: Kampen endte 3-3, men Lyn la inn protest etter at Vålerenga spilte med for mange overårige spillere. Protesten ble tatt til etterfølge og Lyn ble tilkjent 3-0 seier.[82]
^Nilsen, Av Knut Espen Svegaarden og Geir Juva Utvikling: Sondre; Steiro, Einar Otto Stangvik og Øyvind Engan Ans redaktør og adm direktør: Gard. «VG-lupen 2019: Vålerenga». VG Nett. Besøkt 12. mai 2024.
^Filtvedt, Marthe Ihle, Daniel Nerli Gussiås, Håkon Østmoe Brandsnes, Fredrik (25. mai 2019). «- Skjønner at det er provoserende». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. mai 2024.
