Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.
Ulovfestet rett er gjeldende rett som ikke er lovfestet. Til forskjell fra skrevne rettsregler som vedtas av kompetent myndighet gjennom formelle prosedyrer, skapes den ulovfestede retten gjennom praksis, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett.
Ulovfestet rett skapes av domstolene gjennom rettskapende virksomhet. Domstolene avsier i enkelte tilfelle dommer som bygger på rettsregler som ikke er lovfestet. En enkelt dom er sjeldent tilstrekkelig til å etablere ulovfestet rett, selv om utviklingen oftere viser dommer som skaper selvstendig ny rett.
Et klassisk eksempel på domstolenes rettskapende virksomhet er reglene om ulovfestet objektivt ansvar som i sin helhet ble skapt av Høyesterett. Gjennom en serie dommer fra Lysakerdommen (Rt 1875, s 330) til Vannledningsdommen (Rt 1905, s 715) fastla og utvilket Høyesterett innhold og vilkår for objektivt ansvar.
Et eksempel på ulovfestet rett skapt ved en enkelt dom er Sykejournaldommen (Rt. 1977 s. 1035), hvor en pasient fikk medhold i sitt krav om utlevering av sin egen pasientjournal. Førstevoterende i Høyesterett bygget sin avgjørelse på alminnelige rettsgrunnsetninger:
«Etter en samlet vurdering av sykejournalen, og for øvrig på grunnlag av en interesseavveining som jeg kommer tilbake til, er jeg kommet til at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger at den pasient i utgangspunktet har rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv.»
Retten til utlevering av journal ble senere lovfestet i legeloven § 46 og i tannlegeloven § 43.
Ulovfestet rett skapes også gjennom sedvanerett. Det er et krav at sedvanen har fast og lang tids praksis, at sedvanen er blitt oppfattet som bindende og kan rettshåndheves. Sedvanerett har tilsvarende betydning som lovfestet rett, og kan også endre eller oppheve lovfestet rett.
Legalitetsprinsippet, det fundamentale prinsipp om at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov var heller ikke lovfestet i norsk rett før det ble tatt inn i Grunnloven i 2014. Enkelte bestemmelser i Grunnloven, så som § 99, vern mot fengsling, og § 102 vern mot vilkårlige husundersøkelser, krever hjemmel i lov for å gripe inn mot borgernes vernede interesser. I norsk rett har dette ulovfestede prinsippet Grunnlovs rang.
Grunnlovens § 96, om at ingen kan dømmes uten etter lov innebærer at ingen kan straffedømmes etter ulovfestet rett.
Omfanget av ulovfestet rett varierer med de ulike lands rettssystemer, og myndighetenes vilje til lovregulering. Norge har et relativt begrenset omfang ulovfestet rett i forhold til Storbritannia og USA hvor rettssystemet bygger på "common law", dvs at rettsreglene fastlegges gjennom dommer.
