Typen særpreges av den oppsvulmende bakparten og de fettrike halene disse rasene har. I motsetning til andre raser lagrer denne sauetypen mesteparten av kroppsfettet i bakparten og halen, omtrent som en dromedar lagrer det i pukkelen på ryggen. Dette gjør kjøtt fra disse rasene spesielt magert.
Tykkhalesau, som trolig også oppsto i den fruktbare halvmåne, er som type kjent fra gamle mosaikker og lignende i det gamle Uruk (cirka 3000 år f.Kr.) og Ur (cirka 2400 år f.Kr.). En studie bekrefter at tykkhalesau trolig oppsto etter at tynnhalesau var domestisert.[2] Sauetypen blir generelt regnet som meget hardfør og tilpasningsdyktig for tørt klima og ørkenstrøk. Om beiteforholdene er god blir tykkhalesau normalt storvokst og kjøttfull. Karakulsau og Tunissau er blant annet eksportert til vesten, blant annet til USA.
Noen steder (for eksempel i Etiopia) deler man tykkhalesauene videre inn i kort-tykkhalesau, lang-tykkhalesau og tykkrumpesau.[3]
Tykkhaleraser
Nedenfor er et lite utvalg med tykkhalesauer. Rasenavnene er nødvendigvis ikke korrekte, siden de ikke har blitt offisielt oversatt til norsk.
^Solomon Gizaw, H. Komen, O. Hanotte, J.A.M. Van Arendonk, S. Kemp, Aynalem Haile, O. Mwai, Tadelle Dessie (2011). "2.2.5.1 Significant morphological characters". Characterization and Conservation of Indigenous Sheep Genetic Resources: a Practical Framework for Developing Countries. ILRI (aka ILCA and ILRAD). pp. 16–17. ISBN 978-92-9146-262-9