Tuomo Suntola
Født		1943[1] Tammerfors[1]
Beskjeftigelse		Fysiker, oppfinner
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Aalto-universitetets tekniska högskola (–1971) (akademisk grad: ph.d., studieretning: fysikk)[1]
Nasjonalitet		Finland
Medlem av		Finnish Academy of Technical Sciences (1983–)[2][3]
Utmerkelser		Millenniumprisen for teknologi (2018) (for verk: Atomlagsdeponering)[4][5] Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden (2001)[6]
Tuomo Suntola på Commons

Tuomo Suntola (født 1943) er en finsk industri- og akademisk forsker, oppfinner og foreleser. Hans forskning er innen halvlederfysikk og den siste tiden kosmologi.

Tuomo Suntola fikk sin Ph.D. fra Tekniska högskolan i 1971 og er dosent i fysikk ved Tammerfors tekniska universitet siden 1975, der han har forelest om halvlederfysikk 1972-78. Suntola er forfatter av mange vitenskapelige artikler og bøker om halvlederteknikk og fornybar energi. Han var forsker ved Fortum Corporation 1997-2003, deretter pensjonert. Han har oppfunnet nye mikroapparater og materialprosesser, blant annet såkalt atomlagdeponering som benyttes innen nanoteknologi og i avansert produksjon av integrert kretser. For dette ble han i 2004 tildelt ”European Semi Award”.

Suntola er medlem av den finske Akademin för Tekniska Vetenskaper (TTA) fra 1983 og var styremedlem 1988-93. Han er styremedlem i Mentorprogrammet siden 1999 og vararepresentant i VTT, Teknologistiftelsens i Finland styre fra 1991. Han har en god del patenter og har publisert atskillig innen områdene materialvitenskap, tynnfilmsteknikk og overflatekjemi. Som kosmolog har Suntola siden begynnelsen av 1990-tallet tatt til orde for en egen alternativ modell som han kaller Dynamic Universe.

De siste årene har Suntola engasjert seg mer og mer i spørsmål omkring kosmologiske problem, der han strevet etter et holistisk syn på den observerbare fysiske virkeligheten og begrepet relativitet. Han mener at The Dynamic Universe presenterer et slikt perspektiv. I Dynamic Universe, DU-modellen konverterer han Einsteins romtid i dynamiske koordinaeer til dynamisk rom i absolutte koordinater. I stedet for å bøye romkoordinatene for å overensstemme med observasjoner som i relativitetsteorien, behandler han universet i seg selv som dynamisk. Universet ekspanderer og lyshastigheten identifiseres med ekspansjonenes hastighet. I DU er lyshastigheten altså ikke konstant. Universets form å antas være en hypersfære, der sfærens overflate representerer det tredimensjonale rommet, mens den radielle koordinaten er usynlig for oss. Modellen var opprinnelig tenkt å bli en bergningsmessig enkel approksimasjon av den generelle relativitetsteorien til anvendelse i satellitters navigasjonssystem. Den har vist seg å overensstemme med denne innen solsystemet. På jorden er forskjellen mellom DU og relativitetsteorien for den velkjente formelen E=mc² omtrent 10^-6.

• T. Suntola, Atomic Layer Epitaxy, Handbook of Thin Film Process Technology, Institute of Physics (IOP) Publishing Inc., (1994).
• T. Suntola, Theoretical Basis of the Dynamic Universe, Suntola Consulting Ltd. (2004) ISBN 952-5502-10-4
• Tuomo Suntola and Robert Day, Supernova observations fit Einstein-deSitter expansion in 4-sphere, (2004), arXiv/astro-ph/0412701

• Suntolas hjemmeside Arkivert 13. mai 2016 hos Wayback Machine.
• Dynamic Universe Arkivert 13. mai 2016 hos Wayback Machine.
• New cosmology model shows relativity in universal time and distant observations in Euclidean geometry, i Apeiron Vol 8 No 3 July 2001. En introduksjon til DU-teoriens hovedtrekk.