Trygve Harvold (født 28. august1944 i Søndeled) er en norsk jurist og rettsinformatiker. Han var med på å starte Stiftelsen Lovdata i 1981 og var dens direktør fra 1. juli 1981 til 1. september 2010, deretter spesialrådgiver samme sted frem til 1. mai 2022.[1]
Familiebakgrunn
Sønn av tannlege (kjeveortoped) og professor i odontologi Egil Harvold (1912–1992) og tannlege Astrid Harvold, f. Aslaksen (1906–2002).[2] Farsslekten stammer fra hhv. Evenes i Ofoten[3][4][5] og Grytten,[6] mens morsslekten var fra Søndeled.[7][8]
I 1970 vendte Harvold hjem til Oslo for å studere jus, samtidig som han ble leder for Fellesbankens avdeling for utvikling av nye banksystemer. Ved Universitetet i Oslo knyttet Harvold seg til jus og edb-virksomheten ledet av professor Knut Selmer og Jon Bing. Virksomheten fikk i 1971 navnet Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål, i dag Senter for rettsinformatikk. Sammen med Jon Bing utga Harvold i 1977 boken Legal Decisions and Information Systems, som ble tildelt Kongens akademiske gullmedalje.[9]
Etter juridisk eksamen i 1974 begynte Harvold å arbeide for den nyopprettede Planavdelingen i Justis- og politidepartementet der han hadde en sentral rolle i arbeidet med automatiseringen av det norske tinglysningssystemet og etableringen og den opprinnelige spesifiseringen av de sentraliserte registrene for pant i løsøre, kjernen i det som i dag omtales som Brønnøysundregistrene.[9]
I 1979 ble Harvold leder av Lovsamlingens datakontor, forløperen til Lovdata, som fikk ansvaret for et datamaskinbasert system for satsproduksjon av Norges Lover. Lovdata ble, med Harvold som daglig leder/direktør, fra 1. juli 1981 reorganisert til en stiftelse, og utviklet seg til å bli Norges ledende leverandør av rettslig informasjon.[10] I internasjonal sammenheng ligger Lovdata langt fremme i utviklingen av rettslig informasjon, en posisjon Harvold må ta størstedelen av æren for. Harvold har vært en sentral aktør på mange internasjonale konferanser om rettsinformasjon. I begrunnelsen for forslaget om St. Olavsorden skrev forslagsstillerne at Harvold «skapte [...] en institusjon som nyter stor tillit i alle deler av statsforvaltningen og rettspleien, og som har revolusjonert behandlingen og distribusjonen av de tekster som all forvaltning og rettspleie hviler på.»[11]
Harvold ble av Stortinget valgt som medlem av EOS-utvalget 7. november 2003. Han ble gjenvalgt 8. juni 2006[12] og igjen 26. mai 2011,[13] men fratrådte etter at funksjonstiden løp ut 30. juni 2016.[14]
Utmerkelser
I tillegg til Kongens akademiske gullmedalje i 1977 ble Harvold i 1999 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for fortjeneste av Lovdata».[15] Utnevnelsen ble først offentliggjort i februar 2000.[16]
Bibliografi
Rettskildebruk og informasjonssystemer (sammen med Jon Bing), Noris 3/4, 1973.
Legal sources and information systems: a summary of NORIS (3) and (4) (sammen med Jon Bing), 1973.
Rettskildebruk og informasjonssystemer (sammen med Jon Bing), Jus og EDB, bind 4A, 1973.
Kontrollert forsøk i tekstsøking på avgjørelser av svenske forvaltningsdomstoler (sammen med Jon Bing), Jus og EDB, bind 9, 1974.
Data må sikres!, Fellesnytt 1974 nr. 2.
Performance of text retrieval systems, Jus og EDB, bind 15, 1976.
Legal decisions and information systems (sammen med Jon Bing), Publikasjoner (Inst. for privatrett, UiO), 1977.
Organizing legal information services, i Knut S. Selmer (red.). The Lawdata Papers, CompLex 7/81, s. 21–45.
Integrert tekstbehandling (sammen med Henning Ve), RD-rapport 1982:6.
Handbook of legal information retrieval (sammen med Jon Bing, Tove Fjeldvig og Robert Svoboda (red.)), 1984.
Etterord, i Jon Bing. Fremtidens fortid. Fortellinger om jus og informasjonsteknologi, Oslo: Gyldendal, 2016, s. 197–208. ISBN 9788205494459.
En rekke artikler i Lov&Data (utgitt av Lovdata) m.m.[17]
