Goa vokste opp som yngste i en søskenflokk på tre. Han studerte jus i Oslo fra 1945 til 1948 og fulgte også forelesninger i kunsthistorie. I Oslo var han en del av kunstnermiljøet, sammen med blant andre Gunnar S. Gundersen, Ludvig Eikaas og Tor Hoff.
På femtitallet vendte Goa tilbake til hjembyen Haugesund. Han var gift med Marit Gjermundsen. I Haugesund ble han raskt en aktiv skikkelse i Haugesunds Kunstforening, og han var styreleder i kunstforeningen fra 1968 til 1971.
Som kunstner var Goa selvlært.[4] Debuten var på Vestlandsutstillingen i 1952, med linosnittet «Flyktninger».[5] I debutarbeidet var han påvirket av tyske ekspresjonister, samt den danske kunstneren Palle Nielsen. Etter debuten deltok han på Vestlandsutstillingen nesten hvert år fram til 1996. Han hadde flere separatutstillinger, både i hjembyen og i Oslo og Stavanger.
Kunstkritiker Trond Borgen har karakterisert Goa på følgende måte: «Få kan som han håndtere linoplatens muligheter til å skape slående billeduttrykk – som linosnitter har han knapt sin make her i landet. Han er en forenklingens mester som i sine bilder sier mye nesten uten å trenge å si noe».[6]
Haugesund Billedgalleri ble opprettet som museum og kommunal institusjon i 1973. I nesten tjue år var Goa leder av museet, fra 1973 til 1992. Goa fikk Haugesund kommunes ærespris i 2004, «De fykende måker».
