PROFILPELAJAR.COM

Trippelbinding

Struktur og AFM-bilde av dehydrobenzo[12]annulen, der benzenringer holdes sammen av trippelbindinger

En trippelbinding i kjemi er en kjemisk binding mellom to atomer som involverer seks bindende elektroner i stedet for de vanlige to i en kovalent enkeltbinding. Trippelbindinger er sterkere enn tilsvarende enkeltbindinger eller dobbeltbindinger, med en bindingsorden på tre. Den vanligste trippelbindingen, den mellom to karbonatomer som finnes i alkyner. Andre funksjonelle grupper som inneholder en trippelbinding er cyanider og isocyanider. Noen diatomiske molekyler, som dinitrogen og karbonmonoksid, er også trippelbundet. I skjelettformler er trippelbindingen tegnet som tre parallelle linjer (≡) mellom de to sammenkoblede atomene.[1][2][3]

acetylen, H−C≡C−H cyanogen, N≡C−C≡N karbonmonoksid, C≡O
Kjemiske forbindelser med trippelbinding

Binding

Bindingstypene kan forklares i form av orbital hybridisering. Når det gjelder acetylen, har hvert karbonatom to sp-orbitaler og to p-orbitaler. De to sp-orbitalene er lineære med 180° vinkler og okkuperer x-aksen (kartesisk koordinatsystem). P-orbitalene er vinkelrette på y-aksen og z-aksen. Når karbonatomene nærmer seg hverandre, overlapper sp-orbitalene for å danne en sp-sp sigma-binding. Samtidig nærmer pz-orbitalene seg og sammen danner de en pz-pz pi-binding. På samme måte danner det andre paret py-orbitaler en py-py pi-binding. Resultatet er dannelse av en sigma-binding og to pi-bindinger.

I den bøyde bindingsmodellen kan trippelbindingen også dannes ved overlapping av tre sp3-lober uten at det er nødvendig å danne en pi-binding.[4]

Referanser

  1. ^ March, Jerry (1985). Advanced organic chemistry : reactions, mechanisms, and structure (3rd ed utg.). New York: Wiley. ISBN 0-471-88841-9. OCLC 10998226. 
  2. ^ McMurry, John (2016). Organic chemistry (Ninth edition utg.). Boston, MA, USA. ISBN 978-1-305-08048-5. OCLC 907259297. 
  3. ^ Pyykkö, Pekka; Riedel, Sebastian; Patzschke, Michael (6. juni 2005). «Triple-Bond Covalent Radii». Chemistry - A European Journal. 12 (på engelsk). 11: 3511–3520. ISSN 0947-6539. doi:10.1002/chem.200401299. Besøkt 22. august 2022. 
  4. ^ Carey, Francis A. (2007). Advanced organic chemistry (5th ed utg.). New York: Springer. ISBN 978-0-387-44897-8. OCLC 154040953. 

Eksterne lenker

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.