Trikken i Bergen besto på sitt meste av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Kun én av linjene, linje 1 fra Sandviken til Minde kan sies å ha vært en gjennomgående linje. De første linjene ble åpnet i 1897 og den siste linjen ble lagt ned i 1965[1].
Historie
I 1882 fikk en ingeniør Jacobsen Bergen bystyres tillatelse til å legge trikkeskinner flere steder i byen, blant annet fra Torget over Bryggen til Mariakirken som tilrettelegging for en hestetrukket sporvogn. Men like etter døde Jacobsen, og sporvognen ble ikke noe av. 17. mai 1893 kom imidlertid en konsesjonssøknad fra tre privatpersoner om å få bygge og drifte en elektrisk sporvei i Bergen. Kommunen godkjente flere av de foreslåtte traséene, men ikke den som skulle gå over Bryggen. Tekniske etater advarte mot sporveistrafikk fra Bryggen opp gjennom den trange Slottsgaten, der Vossebanens havnespor allerede gikk. Men søkerne antydet at hele prosjektet ville bli droppet om ikke Bryggen inngikk. Dermed ble formannskapet presset til å si ja 20. oktober 1884, av frykt for at Bergen ikke skulle få trikk. Men ti dager senere skulle saken opp i bystyret, og noen timer før møtestart innkom to protester fra huseiere på Bryggen. Det holdt lenge med Vossebanens passeringer, om man ikke skulle passe seg for trikken også. Bystyret sørget dermed for at saken ble utsatt, og kommunen utredet i stedet to alternativer. Det ene var et kombinert jernbane- og trikkespor, men beste løsning var å la traseen svinge opp Vetrlidsallmenningen og Øvregaten. Dette ble vedtatt 15. februar 1895, og trikken i Bergen åpnet i 29. juni1897 med avgang hvert tiende minutt,[2] driftet av det nystiftede Bergens Elektriske Sporvei. Ved åpningen trafikkerte trikken tre sentrumsnære linjer:
Kort tid etter ble linjen fra Sukkerhusbryggen forlenget til Sandviken, slik at sporet til Bradbenken ble et sidespor. En linjeendring i 1898 gjorde at trikken fra Nygårdsbroen ble slått sammen med trikken til Sandviken, og en linjeendring i 1900 gjorde at trikken fra Kalfaret ble slått sammen med trikken til Sukkerhusbryggen. Dermed var så godt som hele passasjergrunnlaget til Bradbenken borte, og 31. januar1901 ble det som nå var blitt et sidespor fra Sandviken-trikken til Bradbenken nedlagt som Norges andre sporveisnedleggelse etter forbindelsen til Beierbrua i Kristiania. I 1910 ble linjen til Sukkerhusbryggen nedlagt, og i 1911 åpnet trikkelinjen til Møhlenpris. I 1915 ble det opprettet trikkelinje til Nordnes, en linje som i årene 1924-26 var forlenget til jernbanestasjonen. I tillegg ble flere av linjene gradvis forlenget, og i 1932 nådde sporveisnettet sin største utstrekning. Linjenettet var da:
En viktig milepæl for trikken i Bergen i mellomkrigstiden var bybrannen i 1916, da det nå ble mulig å bygge gater dimensjonert for trikk. Blant annet ble trikkelinjene i all hovedsak ledet utenom den gjenoppbygde Torgallmenningen. I tillegg var bybrannen foranledningen til at det som senere skulle bli linje 2 først ble ført til C. Sundts Gate, senere omlagt til Engen. En annen viktig hendelse i Bergenstrikkens historie var streiken fra 9. februar til 16. juni1926. Den var blant annet direkte foranledning til at linjen til jernbanestasjonen ble nedlagt. Streiken er en av de mest omtalte streikene i Bergens historie, og det kom blant annet til kamper mellom streikende arbeidere og streikebrytere som ble satt inn. En rekke av de streikende arbeiderne ble nektet å komme tilbake i jobben etter streikens slutt.
I 1928 ble den første bussruten opprettet i Bergen, og i 1939 hadde byen seks busslinjer, hvorav flere gikk til dels parallelt med trikkelinjer. Allerede i mellomkrigstiden ble det tatt til orde for å legge ned trikken og erstatte den med buss. Andre verdenskrig og bensinrasjoneringen førte imidlertid at dette i all hovedsak ble lagt på is, med unntak av at den litt over én kilometer lange strekningen til Nordnes som ble innstilt i 1944 for å opprettholde tilbudet på de andre linjene. I 1947 fikk Bergens Sporvei ti moderne trikker fra Strømmens Værksted, og det så lyst ut for både trikke- og trolleybussdrift.[3]23. februar1950 forsvant trikken til Møhlenpris ved opprettelsen av en trolleybusslinje mellom Møhlenpris og Mulen. I 1951 vedtok bystyret heller å satse på trolleybusser, og i 1957 ble linjen til Fridalen erstattet med trolleybuss. I 1961 ble linjen mellom sentrum og Sandviken erstattet med buss, og også mellom sentrum og Minde begynte Sporveien etter hvert å kjøre buss på kveldstid. 31. desember1965 gikk siste trikk fra sentrum til Minde. Ordfører Harry Hansen hengte en krans på siste avgang, og sporveiens musikkorps spilte ChopinsSørgemarsj. På siste turen var billettprisen fem kroner, til inntekt for den planlagte Grieghallen. De utrangerte trikkene ble samlet på Møhlenpris, tatt over på lektere og slept til opphugging hos Cook i Nyhavn ute i Sandviken. Andre ble senket utenfor Askøy ved Florvåg.[4]
Salg til Oslo, Malmö, DDR, Polen og til og med eksotiske steder som Lima og Calcutta hadde vært vurdert, men trikkene endte altså i Byfjorden. Kun én trikk er bevart. En viktig grunn til at trikken i Bergen ble lagt ned, i motsetning til i Oslo og Trondheim, var at de daværende kommunegrensene innskrenket utbyggingspotensialet. Samtidig fikk trikken i Bergen aldri så store passasjertall som de andre trikkesystemene i Norge. Likevel hadde over 30 millioner presset seg inn på bare 46 sporvogner i løpet av 1943/44.[5] Men trikkelinjen i Bergen var på 14 km i 1943; i 1961 var det bare 4,5 km tilbake. Og selv om trikkelinjene ble redusert, ble ikke driftskostnadene tilsvarende redusert, slik at billettprisen på 25 øre i 1949 var økt til 50 øre i 1960.[6]
Fremveksten av drabantbyer rundt Bergen og kommunesammenslåingen i 1972 avfødte imidlertid ønsker om ny skinnebasert kollektivtrafikk, men først i 2010, 45 år etter trikkens nedleggelse og 38 år etter kommunesammenslåingen, ble den første strekningen av bybanen tatt i bruk mellom Bergen sentrum og Nesttun. Den ble senere forlenget til Bergen lufthavn, Flesland med åpning 22. april 2017. Linje 2 fra sentrum via Haukeland universitetssykehus til Fyllingsdalen åpnet 21. november 2022.
Museumstrikken, mai 2009.
I 1974 ble Foreningen for Teknisk Museum i Bergen grunnlagt med opprettelsen av en museumstrikk som målsetting. I 1991 fikk foreningen en leieavtale med kommunen om leie av trikkehallen på Møhlenpris, og i 1993 kjørte museumstrikken sin første tur. Den trafikkeres av den ene bevarte vognen fra Bergen, en gammel vogn fra Oslo som er restaurert i Bergenstrikkens gule farge og tre vogner fra Berlin, bygget i 1969. Museumssporet har blitt gradvis forlenget, og Bergens Elektriske Sporvei, som driftsselskapet heter i dag, har per 2024 nådd sitt mål om å forlenge sporet til Engen. Det har også vært vurdert en mer omfattende utbygging av sentrumsnær trikk etter mønster av Gråkallbanen i Trondheim.
Linjene
Opprinnelig hadde ikke linjene nummer, men ulik farge på frontlykten. Linjenummer ble først tatt i bruk i 1923, og linjen mellom Sukkerhusbryggen og Bradbenken hadde derfor aldri noe linjenummer.
Linje 1
Et kart fra 1907 med trikkelinjene inntegnet.
Linjen mellom Småstrandgaten og Nygårdsbroen ble åpnet 3. juli 1897, mens linjen mellom Sukkerhusbryggen og Sandviken ble åpnet 29. juli samme år. 21. februar1898 ble disse slått sammen til en gjennomgående linje. I nord ble linjen i 1905 forlenget fra Sandvikskirken til Sandvikstorget, i 1911 til nordenden av reperbanen og i 1928 til Munkebottsveien. I 1947, i forbindelse med innføring av enveiskjørte trikker, ble det bygd vendesløyfe i Sandviken. I sør ble linjen i 1919 forlenget over Nygårdsbroen til den tidligere jernbanestasjonen i Solheimsviken, i 1924 til Inndalen og i 1928 til vendesløyfe ved Fanahallen kino på Wergeland i bydelen Minde.[7] Strekningen fikk gradvis mer dobbeltspor til hele strekningen var dobbeltsporet i 1938. Linje 1a ble opprettet fra linje 2s nye vendesløyfe på Engen i 1950 til Minde, og da linjen til Sandviken ble nedlagt i 1961, ble dette linje 1. Linjen ble endelig nedlagt i 1965 og erstattet med dieselbuss.
Linje 2
Linjen mellom Småstrandgaten og Kalfaret ble åpnet 3. juli1897. I 1898 ble linjen forlenget til først til Olav Kyrres gate, og i 1900 til Sukkerhusbryggen. Da forbindelsen til Sukkerhusbryggen ble lagt ned i 1910 ble linjen igjen avkortet til Småstrandgaten. I 1911 ble linjen forlenget til Møhlenpris, og i 1912 til Haukeland universitetssykehus. I 1919 ble linjen delt, og mens linjen til Møhlenpris senere ble linje 3, ble endeholdeplass for linjen til Haukeland i sentrum flyttet til Torgallmenningen, i 1922 ble denne flyttet til C. Sundts gate. I 1950 ble endeholdeplassen erstattet med sløyfe på Engen. I motsatt ende ble linjen forlenget til en sløyfe ved Fridalen i 1924. Med unntak av en mindre strekning i sentrum fikk linjen dobbeltspor i 1922. Linje 2a ble opprettet i 1943 fra Nordnes til Fridalen i forbindelse med at linje 4 ble lagt ned, men denne eksisterte kun ett års tid. 1. desember 1957 ble linjen gjort om til trolleybuss, en linje som siden er forlenget til Birkelundstoppen ved Nattland studentby, og som i dag er Norges eneste gjenværende trolleybusslinje.
Linje 3
Trikkelinjen som gikk over Bryggen. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet.
Linjen mellom Møhlenpris og Torgallmenningen oppsto da linje 2 ble delt i 1919. Etter noen måneder ble endestasjonen i sentrum flyttet til Ole Bulls plass. Etter flere endringer ble den i 1923 forlenget til Tyskebryggen. Linjen ble 1. desember 1950 erstattet med Bergens første trolleybusslinje, som ikke fulgte den gamle trikkelinjen fra Møhlenpris over Nygårdshøyden til Sentrum og det som nå het Bryggen, men i stedet den nyanlagte gaten rundt Dragefjellet fra Dokken til Nøstet og videre til Bryggen og Mulen, der den erstattet bensinbusslinjen Nøstet-Mulen. Strekningen ble erstattet med dieselbuss i 1994 ved byggingen av Vestre innfartsåre og delt mellom to linjer, Mulen-Solheimslien (linje 5) og Møhlenpris-Nygårdshøyden-Starefossen (linje 11). I forbindelse med nye omlegginger fikk linje 11 endret traséen til Nordnes i stedet for Møhlenpris, og søndre Møhlenpris ble fra 2000 uten rutebussforbindelse.
Linje 4
Linjen fra Torgallmenningen til Nordnes ble åpnet i 1915, først og fremst som egen rute, men til visse tider på døgnet frem til 1917 også som forsterkning til linje 1 og 2. Nordnestrikken var den som i størst grad ble påvirket av gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1916, og etter flere omlegginger ble endeholdeplassen lagt til krysset mellom Strandgaten og Chr. Michelsens gate. I 1924 ble linjen forlenget til jernbanestasjonen, men delvis på grunn av streiken og delvis på grunn av dårlig passasjergrunnlag ble denne forlengelsen lagt ned i 1926. I 1943 ble linjen lagt ned som selvstendig linje, og kjøringen til Nordnes ble overtatt av linje 2a, som fortsatte til Fridalen. I oktober 1944 ble linje 2a lagt ned og med den Nordnestrikken. Siden 1945 har denne strekningen vært trafikkert av buss, og trafikkeres siden 2000 av linje 11 Nordnes-Starefossen.
Sukkerhusbryggen – Bradbenken
Trikken: Sukkerhusbryggen–Sandviken, under Rotthaugen tidlig på 1900-tallet.Trikkesporet i Øvregaten ved Christi Krybbe skoler.
Linjen mellom Sukkerhusbryggen og Bradbenken ble åpnet 3. juli 1897. Trafikkgrunnlaget var imidlertid dårlig. I 1900 ble strekningen mellom Sukkerhusbryggen og Engen overtatt av linjen til Kalfaret, og i motsatt ende ble trikken erstattet av en trikk mellom Mariakirken og Bradbenken på det som var blitt et sidespor til Sandvikentrikken. Passasjergrunnlaget på denne var imidlertid skralt. Siden Sandvikentrikkens spor gikk i Øvregaten tok det ofte lenger tid å ta trikken fra Torget til Bradbenken enn å gå. Den ble derfor lagt ned samme år. Strekningen mellom Engen og Sukkerhusbryggen var trafikkert av linje 2 frem til den ble lagt ned i 1910.[8]
Museumslinje
God, gammeldags trikkestemning ombord i museumstrikken.
Bergen Tekniske Museum har ved hjelp av frivillig innsats og en del økonomisk støtte holdt vedlike de siste par hundre meterne av skinnegangen inn til Trikkestallen på Møhlenpris (60°23′01″N5°19′19″Ø) – inklusive strømledningen. Noe av skinnegangen det kjøres på, nærmest vognhallen, har ligget der siden driftstiden. Det er også anskaffet skinner fra Trondheim og Oslo. Skinnegangen har med tiden igjen blitt kontinuerlig fra Møhlenpris via Nygårdshøyden til Engen/Ole Bulls plass, og arbeidene med skinnene utføres for det meste i tilknytning til større veivedlikehold ellers.
Ettersom de bare er bevart en eneste vogn fra Bergen, nr. 10, har man hentet inn toakslede vogner fra Berlin for å ha noe å kjøre med. Tre motorvogner og tre tilhengere. En av tilhengerne er senere avgitt for å brukes stasjonært ved den tidligere trikkesløyfen på Minde.
Høsten 2021 åpnet driften av museumstrikken mellom Møhlenpris og Muséplassen med kjøring i hovedsakelig museets åpningstider[9]. Arbeidet med re-etablering av skinnegangen fra Engen til Møhlenpris nådde en milepæl våren 2022 da det igjen ble skinnegang langs hele traseen for første gang på 30 år[10]. Kjøreledningen ble deretter fullført fram til krysset Magnus Barfots gate - Vaskerelven i august samme år.
Kulturminnefondet tildelte sommeren 2022 stiftelsen Bergen Elektriske Sporvei 350 000 kroner til restaurering av vogn 47, opprinnelig Oslo-trikk nr. 74 fra 1913, som skal brukes i museumstrafikken.
Første prøvetur fra Møhlenpris til Café Opera[11] ble gjort 31. august 2022.[12] Per 2024 kjøres museumstrikken mellom Bergen Tekniske museum og Cafe Opera. I 2025 er målet å kunne kjøre helt til Øvre Ole Bulls plass/Veiten.[13]
Museumssporveien i Bergen trafikkeres oftest med en såkalt Reko-vogn fra Berlin. Denne er omlakkert til tradisjonelle Bergens-farger. Her i Magnus Barfots gate.
.jpg)
