Traumatisk inseminasjon er en uvanlig form for indre befruktning der penis brukes til å skape et sår i hunnens ytterhud som sæden sprøytes inn gjennom. I de fleste tilfeller skjer dette på andre steder enn gjennom hunnens kjønnsorganer. Fenomenet kjennes hos mange grupper, særlig hos hemafrodittiske grupper, men er ikke kjent fra hos virveldyr.[1] Slik inseminasjon er et ekstremt eksempel på konflikt mellom kjønnene.[2]
Mekanisme
Arter med indre befruktning har egne hunnlige kjønnsorgan der eggene dannes og befruktes. Hos de aller fleste slike arter vil paring foregå ved at en penis eller hemipenis føres inn i dette organet og spøter inn sæden der. Hos enkelte arter vil imidlertid spermiene ta seg fram til egget uavhengig av hvor i kroppen de sprøytes inn. Hos slike dyr kan spermiene overføres til hunnen gjennom sår på kroppen. Hos insekter med slik formering må hannen sprenge seg vei gjennom hunnens ytre skjelett. Hannes kjønnsorganer har egne strukturer som klipper hull og sprenger seg vei inn i hunnen.[3] Hos flatormer, som er hermafroditter, er penis utkrengbar og utstyrt med en spiss med mothaker. Under paring vil de to partene forsøke å stikke hverandre med penis og på den måte befrukte motpartens egg.[2]
Sårdannelse ved paring fører ikke i alle tilfeller til inseminering. Hos snutebillenCallosobruchus maculatus vil den piggete tuppen på hannens kjønnsorgan skade hunnen i og rundt rundt genitalåpningen, men ingen spermoverføring skjer gjennom disse sårene.[4]
Forekomst
Traumatisk inseminasjon er uvanlig hos dyr med separate hunn- og hannindivider, der de fleste tilfellene av slik inseminasjon finnes hos parasittiske teger. Hos flere hermafroditter er denne formen for forplanting vanligere. Kjente eksempler på traumatisk inseiminering omfatter:
Snyltetegene Cimicoidea (som omfatter veggedyr) og Miridae, der det har utviklet seg i alle fall tre ganger uavhengig av hverandre.[5]
Enkelte arter av bananfluer (slekten Drosophila).[1]
Hos den parasittiske viftevingenXenos vesparum foregår paringen enten via åpninger separat fra fra hunnens kjønnsåpning eller ved direkte innsprøyting i hunnens hemolymfe («blod»).[6]
Edderkoppen Harpactea sadistica har et system der hannen stikker hull på hunnens bakkropp i nærheten av hennes kjønnsåpning og sprøyter sæden direkte inn i ovariene, i stedet for å sprøyte den inn i hunnens sædgjemmere slik som hos andre edderkopper. Denne framgangsmåten ved paring er opphavet til det uvanlige artsnavnet sadistica.[7]
Hos rundormene i slektene Auchenacantha, Citellina, Passalurus og sannsynligvis Austroxyris stikker hannen hull på hunnens kutikula og inseminerer hunnen via kroppshulen.[8][9][10]
Traumatisk inseminasjon er trolig vanlig hos krassere, en gruppe innvollsormer som lever i tarmen til vertene. En paringsplugg funnet i siden på en Pomphorhynchus bulbocolli antyder at slik inseminasjon skjer hos denne. Fordi krasserer sitter huket fast i vertens tarmvegg og bare i liten grad kan bevege seg, har denne formen for inseminering trolig utviklet seg for å komsensere for deres manglende bevegelsesevne.[8][11]
To arter av mikroskopiske hjuldyr har et system der hannene inseminerer hunnen gjennom hennes ytterhud. I slekten Brachionus stikker hannen hull på ytterhuden, mens i Asplanchna brightwelli skiller hannen ut et sekret som bryter ned hunnens hud, slik at han kan sprøyte spermier inn i såret.[12][13]
Flere arter av landlungesnegl avfyrer en eller fler små forkalkede piler eller pigger som bryter gjennom partnerens hud og overfører spermiene.[14]
Flimmerormer (frittlevende flatormer) har utkrengbare peniser med en forkalket spiss i enden, og vil «fekte» med penis til en av dem har satt inn støtet og inseminert motparten. Noen ganger vil de to inseminere hverandre.[15][16] Hos arten Macrostomum hystrix kan et individ stikke seg selv i hodet og befrukte seg selv dersom den ikke finner en annen partner.[17]
Hos den lille, planteetende bakgjelleneglenElysia timida foregår paring ved en serie mindre insemineringer gjennom rygghuden før hovedinsemineringen skjer ad normal vei.[18]
^Carayon J. (1966). «Traumatic insemination and the paragenital system». I Usinger R.L,. Monograph of the Cimicidae (Hemiptera-Heteroptera). College Park: Entomological Society of America. s. 81–166.
^Hugot, JP (19. april 1982). «Traumatic insemination and tubular egg receptacle in the pinworm [Passalurus ambigus] parasite of the common domestic rabbit». Comptes Rendus Hebdomadaires des Seances de l'Academie des Sciences. Serie 3. Sciences de la Vie (France). 294 (14): 707–10.
^Doyle, Lester R.; Larry N. Gleason (juni 1991). «Suckers and Other Bursal Structures of Pomphorhynchus bulbocolli and Acanthocephalus dirus (Acanthocephala)». The Journal of Parasitology. 77 (3): 437–40. JSTOR3283132. PMID2040955. doi:10.2307/3283132.
^Wallace, R. L. (1998). «Rotifera». I Knobil, Ernst; Neill, Jimmy D. Encyclopedia of Reproduction. Boston: Academic Press. s. 290–301. ISBN0-12-227020-7.
^Obst, Matthias; Funch, Peter (6. januar 2003). «Dwarf male of symbion pandora (cycliophora)». Journal of Morphology. 255 (3): 261–78. PMID12520546. doi:10.1002/jmor.10040.