Torkjell Haugerud vokste opp på Haugerud i Bø. Han var sønn av gårdbruker Mathias Halvorsson Sisijord (1845–1879) og Kjersti Torkjellsdotter (1843–1885), som begge døde mens han var barn.
Torkjell Haugerud ble 29. oktober 1903 gift med med Bergit Sigurdsdotter (27. februar 1868–1937).[1] De fikk en datter, Anne.[2] Haugerud satt som bonde på garden til krakket i 1929. Kriseårene som fulgte ble harde for familien, men de kom seg med mye strev gjennom vanskelighetene. Så flyttet de til Seljord og ble boende der resten av livet.
Torkjell Haugerud begynte allerede i 9-års alderen å spille i bryllup. Hans første læremestre var Halvor Mørkholt og Halvor Flatland. Senere fikk han lære slåtter av Knut Dahle, Kjetil Håvardson, Vilhelm Sorteberg, Jørn Røn, Ola Mosafinn, Sjur Helgeland, m.fl. «Kivlemøyane» lærte han etter Seljord-spelemannen Leiv Sandsdalen, som slett ikke ville lære den fra seg, men sa: «Den slåtten skal ganga med meg i gravi!» Likevel satte Torkjell Haugerud seg fore å berge slåtten. Han lyttet oppmerksomt hver gang Sandsdalen spilte, og snart spilte han den bedre enn Sandsdalen.
Haugerud var intellektuelt interessert, han kunne noter, og komponerte også egne slåtter. To av de mest kjente som han har laget, er springaren Jørånnatten og lyarslåtten Tårån i tråppin. Den siste ble laget for et spesielt felestille som Haugerud hadde funnet på selv.
Torkjell Haugerud hadde mange sentrale verv i Bø, og virket en tid også som organist i Bø kyrkje.
Referanser
^ Hun var datter av gårdbruker Sigurd Nilsen Nes (1846–1915) og Anne Evensdatter.
