Tongguan eller Tong-passet (tradisjonell kinesisk: 潼關; forenklet kinesisk: 潼关) var et tidligere fjellpass med en festning som lå sør for elvemøtet mellom Wei og Gulelven, i det som nå er Tongguan fylke i provinsen Shaanxi i Kina.

Passet var en viktig flaskehals hvorfra det var mulig å beskytte Xi'an og den omliggende Guanzhongregionen fra angrep fra den nordkinesiske slette. Tongpassets befestninger ble bygd i 196 e.Kr. av krigsherren Cao Cao mot slutten av Han-dynastiets tid. Fortet var sete for Tongguan fylke. Det ble revet i 1960-årene i forbindelse med anlegget av Sanmenxiareservoaret.

Den tidlige kinesiske sivilisasjon hadde sin vugge i områdene rundt elvene Weis, Luos og Gulelvens dalfører gjennom løsplatået før de rant ned til «barbarene» som behersket Den nordkinesiske slette. Staten Qin befestet Hangupasset øst for Tongguan som sin østligste grenseutpost, og det fortsatte å beskytte det kinesiske kjerneområde fra angrep under Qin- og Han-dynastiene.

Under det østlige Han-dynasti som etterfulgte Wang Mangs kortlivede Xin-dynastiet snudde vaktholdet ved Hangu helt rundt og var nå grensevernet som beskyttet Luoyang ute på slettelandet mot angrep fra vest. Men fra og med tiden for slaget ved Tongguan i 211, overtok Tongguan fra Hangu-passet som det viktigste strategiske forsvarspunkt mellom Guanzhongområdet og den nordkinesiske slette.

Under Tang var det fallet av Tongguan til An Lushans opprørsstyrker som direkte førte til erobringen av hovedstaden Chang'an (nå Xi'an i Shaanxi).^[1]