Tommaso Tittoni (født 16. november1855 i Roma; død 7. februar1931 samme sted) var en italiensk diplomat og konservativ politiker. Han var i en kort periode av 1905 sitt lands statsminister. Før dette og senere var han utenriksminister i flere italienske regjeringer, landets ambassadør i London og Paris og dessuten president i Italias senat.
Liv og virke
Bakgrunn
Tommaso Tittonis far var bonde i La Manziana og deltok i forsvaret av den italienske republikken under Garibaldi i 1849.[3]
Tittoni fikk sin utdannelse først i Napoli, deretter i Oxford og Liège.
Tittoni var utenriksminister under Giovanni Giolitti i 1903 og prøvde å forbedre forholdene til både Østerrike og Frankrike. Frankrikes President Loubet besøkte Roma mens Tittoni var utenriksminister. Etter Giolitti-regjeringens avgang i 1905 ble Tittoni statsminister fra 12. til 27. mars 1905.
Da Alessandro Fortis dannet regjering i 1906 ble Tittoni på nytt utenriksminister. Tittonis forslag om å redusere toll på spanske viner gjennom en handelsavtale med Spania, ble meget dårlig mottatt av landbruket og førte til regjeringens fall 24. desember 1906.
Tittoni var i 1906 ambassadør i London og deretter på ny utenriksminister i Giolittis tredje regjering fra 1906 til denne falt i 1909. I 1908 måtte han håndtere den vanskelige politiske situasjon som oppsto under Østerrikes invasjon i Bosnia-Hercegovina. Tittoni var ambassadør i Paris fra 1910 til 1916.
I 1919 ble han på nytt utenriksminister, denne gang i Francesco Saverio Nittis regjering. Han ble samtidig leder av Italias forhandlingsdelegasjon under fredskonferansen i Paris. I november samme år ble han tvunget til å gå av som utenriksminister på grunn av sin helsetilstand.
Tittoni ble valgt til senatspresident i desember 1919 til han gikk av i 1929.[4]
.svg)
