Thorry Kiær var sønn av høyesterettsadvokat Frits Kiær, og gikk etter diplomingeniørgraden fra Dresden Technische Hochschule i 1911 inn i familieselskapene. I 1913 ble han direktør i selskapet Dubrowka utenfor St. Petersburg, og ledet dette frem til det ble nasjonalisert etter oktoberrevolusjonen.
I perioden 1918–1938 ledet Kiær ulike deler av familievirksomheten innenfor skog og treforedling. Han gikk ut av nettverket av familiebedrifter da han i 1938 flyttet til Løkken Verk for å ta over Orkla. Orkla var på denne tiden Norge største produsent av svovel- og kobberkis, og Kiærs år i direktørstolen var preget av store overskudd og påfølgende reinvesteringer i annen norsk industri.
Under andre verdenskrig var Løkken-gruvene viktige for den tyske okkupasjonsmakten, og Kiær søkte samarbeid med tyskerne for å holde hjulene i gang. Etter frigjøringen ble Kiær etterforsket for landssvik, men det ble ikke reist tiltale fordi han ble oppfattet å ha vært i en tvangssituasjon.
Dag Tangen hevder i boken Orkla og krigen (2015) at Thorry Kiær etter krigen fremsto som en slags motstandsmann som hadde drevet stille sabotasje. Samtidig var det ifølge Tangen Kiær som presset motstandsmannen Peter Deinbolls far ut av gruveselskapet.[4]
^abNorsk biografisk leksikon, oppført som Thorry eg. Thorvald Meyer Kiær, Norsk biografisk leksikon ID Thorry_Kiær, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Sandvik, Pål Thonstad og Solheim, Kaare. «Thorry Kiær». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 27. juni 2010.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)