Thorleif Finnesand (1918–1986) var en norsk rørlegger og motstandsmann som var med i SABORG i Rogaland, under Helge Hansens gruppe i 1944, under andre verdenskrig. Han deltok under sprengningen av knottfabrikken i Hillevåg i 1944[2]. Han arbeidet som distribusjonssjef i 1ste Mai, senere Rogalands Avis.[3]
Han startet sin karriere som avisgutt, og like før krigsutbruddet ble han ansatt som bud i redaksjonen og arbeidet for avisen 1ste Mai inntil avisen ble forbudt av de tyske okkupantene. Han ble senere med i motstandskampen og deltok i Helge Hansens SABORG-gruppe, som var en av de mest aktive motstandsgruppene som opererte i Rogaland mot den tyske okkupasjonsmakten.[4] Han deltok i flere dristige og farlige aksjoner, og måtte gjentatte ganger unnslippe Gestapo[3]
I 1944 ble Finnesand involvert i en modig sabotasjeaksjon ledet av SABORG. Natten til 29. november1944 deltok han i sprengningen av AS Kullimport i Hillevåg. Aksjonen var rettet mot knottfabrikken i Hillevåg, som produserte drivstoff for knottdrevne kjøretøy. Aksjonen involverte fem maskerte menn, deriblant Helge Hansen, Valentinsen, Wiig, Kåre Thorsen, og Thorleif Finnesand.[2]
Han arbeidet som rørlegger og var med på å legge vannledningen til Sandnes, forbi Vatneleien. En dag, mens Finnesand spiste lunsj med arbeidslaget i en brakke, stoppet en Gestapo-bil og Finnesand gikk dem i møte. De spurte etter Thorleif Finnesand, og han svarte rolig at Finnesand var gått til lunsj. Han pekte i en annen retning over en haug og klarte å slippe unna. Han kom seg i dekning i Bergen hos en onkel av kona til krigens slutt.[4]
Etter krigen arbeidet Thorleif Finnesand som budsjef i avisen 1ste-Mai som senere ble Rogalands Avis. Han fortsatte sitt arbeid for avisen helt til han gikk av med krigsinvalidepensjon i 1981. Avisen beskriver hans innsats som budsjef som uvurderlig; han var en dyktig leder som visste hva som skulle til for å få arbeidet unna. Han holdt sitt motstandsarbeid under krigen privat og snakket sjelden om detaljer fra den tiden.[3]
Thorleif Finnesand døde 1986, og hans mot og innsats under andre verdenskrig er et eksempel på den norske motstandsbevegelsens innsats mot den tyske okkupasjonen.[3]
