Han var sønn av kjøpmann Thomas Fearnley (1768–1834) og Maren Sophie Paus (1782–1838). Fearnleys farfar, kjøpmann Thomas Fearnley (1729–1798), utvandret fra Hull i Nord-England til Frederikshald i 1753.[8] Morfaren Aanen Paus tilhørte embetsmannsslekten Paus i Telemark, men hadde flyttet til Fredrikstad som trelasthandler, vinhandler og skipsreder. Thomas Fearnley var far til skipsreder, hoffjegermester og mesén Thomas Nicolay Fearnley og bror av professor i astronomi Carl Frederik Fearnley.[8]
Fearnley forlot barndomshjemmet fem år gammel og bodde deretter hos en tante i Christiania som var gift med kjøpmann G.F. Hagemann.[8]
Sommeren 1826 reiste I.C. Dahl gjennom Norge og i Sogn møtte han Fearnley som ble hans elev.[9] Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motiv etter denne reisen.[10] Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.
Fearnley var på flere studiereiser i Norge i 1824 og 1826, i 1832 Italia, 1835 Paris og 1836 London, 1838 gjennom Tyskland og Sveits til Norge.
Verk
I tillegg til Dahl var Fearnley påvirket av blant andre Caspar David Friedrich, John Constable, William Turner og C.W. Eckersberg. Som romantiker holdt han seg til motiv av mektige fjell og fossestryk, særlig i sine monumentale verk. «Labrofossen» fra 1837, «Grindelwaldgletsjeren» fra 1838 og «Slindebirken» fra 1839 regnes blant hans hovedverk.
Fearnley var en uvanlig talentfull maler som arbeidet lett og med en fart og friskhet som imponerte samtiden. Han var en sikker kompositør, med rik koloritt og sikker penselføring.
Nasjonalgalleriet i Christiania var nyopprettet i 1842 og det første de kjøpte inn av norsk samtidskunst var to av Fearnleys bilder; «Grindelwaldgletsjeren» og «Labrofossen» i tillegg til to landskapsmalerier av I.C. Dahl.[8]
Privatliv
Fearnley giftet seg med Cecilie Catharine Andresen, datter av stortingsmannen Nicolai Andresen i 1840 og fikk et barn med henne, sønnen Thomas Nicolay.[8] Han døde i München av tyfus og ble begravet samme sted. Graven ble flyttet til Vår Frelsers gravlund i Christiania i 1922.[8]
Grindelwald, Sveits (1835)
Høystakker, Rydal, Cumbria (1837)
Grindelwaldgletscheren, Sveits (1838)
Norske Fossen (1840)
Referanser
^abRKDartists, «Thomas Fearnley», RKD kunstner-ID 27475[Hentet fra Wikidata]