Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie
Født		15. okt. 1784[1][2][3][4] Limoges
Død		10. juni 1849[1][2][3][4] (64 år) Paris
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, offiser, militært personell
Embete		Parlamentsmedlem i Frankrike
Barn		Léonie Bugeaud de la Piconnerie
Parti		Parti de l'Ordre
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		caveau des gouverneurs
Utmerkelser		Storkors av Æreslegionen Marskalk av Frankrike Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Storoffiser av Æreslegionen
Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie på Commons

Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie, hertug av Isly (født 15. oktober 1784 i Limoges i Frankrike, død 10. juni 1849 i Paris) var en fransk marskalk.

Bugeaud stammet fra en gammel adelsfamilie fra Périgord.^{[trenger referanse]} Han trådte i 1804 som grenader inn i den keiserlige garde.

Han deltok i Napoleonskrigene: Han ble før Austerlitz underløytnant, og kjempet i 1806 i Pułtusk. Senere stod han under Louis Gabriel Suchet ved Lerida, Tortosa og Tarragona i Spania. Her utmerket han seg som bataljonskommandør den 13. september 1811 ved Cruz de Ordal og ble i 1814 oberst.^{[trenger referanse]} I 1815 kommanderte han fortroppen i Alpe.armékorpset under general Suchet.

Etter Napoleons fall arbeidet han med å forbedre jordbruket i sine hjemtrakter, Périgord, fra sitt gods La Durantie (Dordogne).^{[trenger referanse]}

Etter julirevolusjonen i 1830 gjenopptok han sin militære karriere og gjorde da hva han kunne for å motvirke demokratiet i Frankrike.^{[trenger referanse]} I 1831 ble han gjort til maréchal de camp (feltmarskalk). I 1834 var han innblandet i en duell, og ble derfor angrepet av politiske motstandere og kritisert i pressen.^{[trenger referanse]} Hans oppfatninger om utvikling av jordbruket og industrien ble imidlertid respektert av alle partier.^{[trenger referanse]}

I 1840-årene tjenestegjorde han i Algerie, der han hadde deltatt i kolonikrigen fra og med 1836, og under hans ledelse vokste antallet franske kolonister i provinsen fra 17 000 til 100 000.^{[trenger referanse]}

Under februarrevolusjonen i 1848 forsøkte han å knuse opprøret, men ble innskrenket av sine ordrer.^{[trenger referanse]} Han ble samme år spurt om å stå som kandidat som president mot Louis Napoleon Bonaparte, men avslo.^{[trenger referanse]}

Som medlem av nasjonalforsamlingen holdt han seg til ytterste høyre fløy.^{[trenger referanse]} Han døde under koleraens herjinger den 9. juni 1849 i Paris.^{[trenger referanse]}

Han ble bisatt i Invalidesdomen. Det ble reist monumenter over ham i Alger (august 1852) og i Périgueux.

• Mémoire sur notre établissement dans la province d'Oran par suite de la paix. Paris 1838.
• De l'organisation unitaire de l'armée avec l'infanterie partie detachee et partie cantonnee. Paris 1835.
• Œuvres militaires du maréchal Bugeaud. Librairie Militaire de L. Baudoin et Ce., Paris 1883 (online)
• La guerre des rues et des maisons. Jean-Paul Rocher, Paris 1997, ISBN 2-911361-05-9.

• Henri Amédée Le Lorgne, comte d'Ideville: Le marechal Bugeaud d'après sa correspondence intime et des documents inédites, 1784-1848. 3 Bde. Librarie de Firmin-Didot et Cie, Paris 1882.
• André Lichtenberger: Bugeaud. Librarie Plon, Paris 1931.
• Jean Lucas-Dubreton: Bugeaud, le soldat-le député-le colonisateur. Portraits et documents inédits. Albin Michel, Paris 1931.
• Paul Azan: 1848. Le Maréchal Bugeaud. In: Revue Historique de l'Armée, Jg. 4 (1948), Heft 1, ISSN 0035-3299.
• M. G. Bourgin: Bugeaud social en Afrique. In: Revue Historique de l'Armée, Jg. 4 (1948), Heft 2, ISSN 0035-3299.
• Georges Birr: Un gentilhomme terrien : Thomas-Robert Bugeaud de la Piconnerie, maréchal de France, duc d'Isly. La Cour d'Appel, Limoges 1970.
• Antony Thrall Sullivan: Thomas-Robert Bugeaud, France and Algeria 1784-1849. Politics, Power and the Good Society. Archon Books, Hamden, Conn. 1983, ISBN 0-208-01969-3.
• Jean-Pierre Bois: Bugeaud. Fayard, Paris 1997, ISBN 2-213-59816-9.