- Denne artikkelen handler om nyinnspillingen av The Wicker Man fra 2006, for originalinnspillingen fra 1973, se The Wicker Man.
The Wicker Man er en amerikansk skrekkfilm fra 2006. Filmen er en nyinnspilling av den britiske The Wicker Man fra 1973, og manusforfatter og regissør er Neil LaBute, mens Nicolas Cage og Ellen Burstyn har hovedrollene. Filmen regnes for å være en «feministisk» versjon av den opprinnelige filmen.
Filmen ble en publikumsmessig fiasko[1] og ble svært dårlig mottatt av anmelderne.[2][3]
Handling
Politimannen Edward Malus (Nicolas Cage) mottar et brev fra sin tidligere forlovede, Willow Woodward (Kate Beahan), der hun ber ham komme til en liten øy i det nordvestlige Stillehavet, der han må etterforske forsvinningen av Willows datter Rowan. Da Malus ankommer øyen, oppdater han at samfunnet der blir styrt av Sister Summerisle.
Alle kvinnene på øyen er fiendtlige, og de få mennene som bebor den, er alle stille og har tydeligvis fått tungene sine fjernet. Malus spør ut alle innbyggerne på øyen om det forsvunne barnet, men får bare vite at hun ble brent til døde i en ulykke. Willow forteller Malus at Rowan er hans egen datter, og at hun er sikker på at Rowan blir hold fanget et sted. Malus frykter at datteren hans er ofret, eller skal ofres.
Malus blir lurt inn i høstningsfestivalen da han får et glimt av Rowan bundet til en stake. Han redder henne og stikker av, men hun leder ham tilbake til gruppen av kvinner. Kvinnene fanger ham, knekker føttene hans og plasserer ham i et bur. Rowan holder en flammende fakkel inntil en statue av en «Wicker Man», og Malus går opp i flammer mens Willow ser samtykkende på. Piken var aldri i fare, og øybeboernes egentlig plan var å ofre Malus. Det viser seg at hele hans forhold til Willow var en del av en komplisert plan for å lure ham til øya. Øybeboerne behøvde en fremmed som var knyttet til en av dem med blodsbånd. Selv om Malus kjemper imot, blir han til slutt brent levende på en «Wicker Man».
Da Malus blir ført tilbake til gruppen av kvinner, nevner Sister Summerisle at alle folkene på øya er hennes barn. I en koloni av honningbier er alle i svermen – med unntak av dronningen – brødre eller søstre, og derfor har alle den samme moren. Da Malus blir ofret synger kvinnene at «dronen må dø», som er en referanse til den mannlige honningbien, kjent som en drone. Da dronen parrer seg med dronningen, dør den kort tid etterpå, da den ofrer seg til koloniens beste. Folkene på øya representerer et samfunn i en bikoloni.
Avvik fra den opprinnelige filmen
Mens den opprinnelige filmen hadde handling fra Skottland, har gjenskapelsen handling i USA, på en liten øy utenfor kysten av Washington (selv om innspillingen fant sted i Canada). I stedet for en skotsk politimann, spiller Cage en amerikansk politioffiser som arbeider i California Highway Patrol. I tillegg er ikke Cages rollefigur jomfru, slik som i den opprinnelige filmen, siden man mente at en voksen jomfru i USA ble for usannsynlig. Isteden er Cages rollefigur allergisk mot bier, og han må takle et angrep fra dem. Ellen Burstyn tar også over Christopher Lees rolle som sjefsskurken. Manusforfatter og regissør LaBute skrev om rollen til Burstyn som leder for øysamfunnet for å gi filmen en «feministisk sleng».
Kritikk
Den opprinnelige filmens regissør, Robin Hardy, har uttrykt skepsis ovenfor Hollywood-produksjonen av filmen. Hardy måtte kontakte adokatene sine for å få navnet sitt fjernet fra gjeninnspillingens reklamemateriale. Ifølge Hardy ble han gitt anerkjennelse for å ha vært med å skrive manus til filmen, selv om han ikke ble gitt det for den opprinnelige filmen. Christopher Lee, som hadde rollen som fyrst Summerisle i den originale filmen, sa om gjeninnspillingen: «What do I think of it being played by a woman, when it was played by a man in 1972, as part of a Scottish pagan community, and now it's played by a woman with the same name? What do I think of it? Nothing. There's nothing to say.»[4]
Gjenskapelsen har mottatt en rekke negative omtaler. En omtale kalte filmen et sammensurium av ingenting som ikke ga noen mening første gang du så den, og mindre mening jo mer du tenkte over det.[5]
Annet
Referanser
Eksterne lenker
