Thailandbukta (også kalt Siambukta) er den nordvestlige delen av Sør-Kina-havet (i Stillehavet). Den er omgitt av Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam.
Avgrensning
Den nordlige delen av bukten er Bangkokbukten ved munningen av Chao Phraya-elven, nær Bangkok. Bukten dekker omkring 320 000 km². Det er vanlig å definere den med en linje over havet fra Bai Bung-neset i det sørligste Vietnam (sørvest for Mekongflodens utløp) til den malaysiske byen Kota Bahru på Malakkahalvøya.
Beskrivelse
Thailandbukta er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 45 meter og maksimal dybde på bare 80 meter. Dermed blir vanngjennomstrømning og –utveksling langsom, og den sterke tilførsel av ferskvann fra mange store elver fører til lav saltholdighet (3,05–3,25 %) og til høy sedimentering. Bare ved større dybde flyter vann med større saltholdighet (3,4 %) videre inn i Sør-Kina-havet. De viktigste elvene som munner ut i Siambukta er Chao Phraya (og med den også den store sideelven Ta Chin) og Meklong-elven ved Bangkokbukten, og Tapi-elven i Bandonbukten i sørvest.
Næringsliv, turisme
Bukten har mye fisk og skalldyr. Bukten har også oljefelter og i noen mindre grad naturgass.
Thailandbukta har mange korallrev, og med dem følger dykkerturisme. Blant de mest populære turistmålene i eller ved Thailandbukta er Ko Samui i Surat Thani-provinsen, og Ko Tao – begge er øyer i Thailand.
Grensetvister
Det er en rekke latente territoriale tvistemål mellom Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam om grensedragningen mellom landene. Malaysia og Thailand har valgt å utvikle i fellesskap de omstridte områdene, som har øyene Ko Kra og Ko Losin. En gammel tvist mellom Kambodsja og Vietnam vedrører i hovedsak øya Phú Quốc (eller Koh Tral på khmer), som ligger tett opp mot den kambodsjanske kysten.[1] Kambodsja krever også en kontinentalsokkel på 48 000 km².[2]
Referanser
- ^ John Robert Victor Prescott: Boundaries and frontiers
- ^ Paul Ganster & David E. Lorey: Borders and border politics in a globalizing world.
Eksterne lenker
