Ekteskapet med Balduin ble arrangert i 1157 på initiativ fra korsfarerkongedømmet Jerusalem som en allianse mot den syriske sultan Nur ed-Din, atabegen av Aleppo. Teodora beskrives som en skjønnhet og fikk en stor medgift av Bysants og Akko som enkeforlening av Jerusalem ved bryllupet i 1158. Balduin skal ha vært en tro og hengiven ektemann, og ekteskapet beskrives som lykkelig men barnløst. Kong Balduin døde allerede den 10. februar 1163.
Enke
Som syttenårig enke fikk hun i 1163 Akko som len i henhold til løftet.
I 1166 kom hennes slektning prins Andronikos på besøk. Teodora og Andronikos innledet et forhold og rømte til Nur ed-Din i Beirut, der de fikk to barn, [2] Eudoxia, msom giftet seg med Alexis Komnene, sebastokrat og uekte sønn av Manuel I, og Alexis (død 1170).
Andronikos ble bannlyst for incest, og Teodora tapte Akko som len.
Paret bosatte seg senere i Anatolia, der Andronikos ble borgherre i Paflagonia. Teodora og barna ble noen år senere tatt til fange av keiser Manuel I Komnenos, som førte dem til Konstantinopel som lokkebit for Andronikos. Andronikos vendte da også tilbake til Konstantinopel i 1180, underkastet seg Manuel.
I 1183 grep Andronikos makten i Bysants og kronte seg til monark. Det finnes ingen tegn på at Teodora gjenopptok sitt forhold til ham.
Hun overtalte Andronikos å betale løsepenge for hennes nevø Isaac, som senere gikk til opprør og tok kontrollen over Kypros. Hennes datter giftet seg på denne tid med Alexios, sønn til keiser Manuel og hans maitresseTeodora Vatatazina. Det er blitt formodet at Teodora og hennes datters svigermor deltok i en konspirasjon mot Andronikos, men det finnes ingen bevis for dette.
Fra hennes siste tid er intet kjent for ettertiden.
Litteratur
Mary Noyes Colvin (utg.): Godeffroy of Boloyne, or, The siege and conqueste of Jerusalem, by William, Archbishop of Tyre. Translated from the French by William Caxton, and printed by him in 1481; edited from the copy in the British Museum (London 1893).
Andreas Thiele: Erzählende genealogische Stammtafeln zur europäischen Geschichte. Band III, Europäische Kaiser-, Königs- und Fürstenhäuser Ergänzungsband (Frankfurt 1994), Taf. 202 ff.
