Telendos

Telendos
Τέλενδος
Telendos i solnedgang
Geografi
PlasseringEgeerhavet
Øygruppe / del avDodekanesene
Areal 4,648 km²
Lengde 3,8 kilometer
Bredde 1,6 kilometer
Høyeste punktRachi (459 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning54 (2001)
Befolkningstetthet11,62 innb./km²
Posisjon
Kart
Telendos
37°00′N 26°33′Ø
Telendos på Commons

Telendos (gresk: Τέλενδος) er en gresk øy i øygruppen Dodekanesene i sørøstlige Egeerhavet. Den er omtrent 1 km utenfor kysten av den større øya Kalymnos som den er administrativ en del av.

Beskrivelse

Øya er 3,8 km lang og 1,6 km bred og er bortimot delvis rundt i formen og består av et bratt fjell med flat topp hvor dens fjellsider går rett ned i havet. Det eneste flate landområdet er på sørenden av øya og hvor dens bosetning er lokalisert. Det er ingen biler på øya og i henhold til folketellingen for 2001 var det 54 innbyggere.[1] Telendos var tidligere en del av Kalymnos, men ble adskilt ved en rekke jordskjelv på 500-tallet e.Kr.[2] I de ubebodde øyene Epano og Agia Kyriaki ligger rundt 1,4 km mot sørvest.

Opprinnelsen til navnet Telendos er nå ansett for å være før-gresk. Reisende og geografer fra tidlig middelalder kalte øya for Agalia eller Klarus. Den florentinske munken og reisende Cristoforo Buondelmonti henvist til øya i 1420 under navnet Telendos og beskriver den som ubebodd. På et gresk portolankart fra begynnelsen av 1500-tallet er også dette navnet. Den italienske geografen Francesco Piacenza henviste til dette navnet i 1688 og nevnte at den var ubebodd med en furuskog. Den greske forfatteren Rigas Feraios på andre halvdel av 1700-tallet kalte derimot øya for Klaros (Κλάρος).

Historie

Ruiner på Telendos

Historien til Telendos er nært knyttet til Kalymnos. Siden år 554 e.Kr. ble øya atskilt fra den større naboøya etter en rekke jordskjelv.

Arkeologiske undersøkelser på begynnelsen av 2000-tallet har gitt spor fra byen fra hellenistisk tid og fram til jordskjelvet i bysantinsk tid.[3] Ruiner av et teater er fra kristen tid, og levninger av fem tidligkristne basilikaer fra mellom 400- og 600-tallet viser til et betydelig kristent senter.

På midten av 600-tallet i den bysantinske perioden ble byen fraflyttet og opprettet på nytt rundt 3 km unna på en befestet sted i 300 meters høyde, noe som vitner om trusler fra invasjoner og angrep fra pirater. Den gamle landsbyen ved sjøen ble etablert en gang på 1000-tallet, men ble langsomt avbefolket. De gjenværende på den østlige siden drev på 1900-tallet med fiske og dykking etter svamper.

I dag på 2000-tallet er livsgrunnlaget hovedsakelig litt jordbruk og fiske i liten skala. Den viktigste inntektskilden er enkel turisme. Det er 200 gjestesenger på øya.[4] Siden 2007 er det opprettet flere klatreruter i fjellet.[5] Det er liten barneskole på øya.[6]

Befolkningsutvikling

Som på de andre greske øyene førte dårlig infrastruktur og begrensede ressurser på 1900-tallet til dårlige vilkår for utvikling, noe som fører til en jevnlig nedgang i befolkningen av Telendos. I motsetning til de offisielle tallene bestående av 54 innbyggere (2001), er det reelt om lag 25 mennesker som nå bor fast på Telendos.

Befolkningsutvikling på Telendos [7]
År 1947 1951 1961 1971 1981 1991 2001[8]
Befolkning 99 92 75 76 90 57 54

Referanser

  1. ^ Husholdning og folketelling for mars 2001 Arkivert 31. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF), Nasjonale statistikktjeneste for Hellas, 2003
  2. ^ Spiteri, Stephen (2001): Fortresses of the Knights, University of Michigan Press, ISBN 978-9990972061, s. 197.
  3. ^ Ανασκαφή οικοπέδου Εμ. Ολυμπίτη στην Τέλενδο Arkivert 6. februar 2012 hos Wayback Machine., Ανασκαφή οικοπέδου Ειρ. Ζερβού, Ανασκαφή οικοπέδου Λουλουδιά, Det greske kulturedepartementet
  4. ^ Arnold, Charles (red.) (2008): Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick. 2. Auflage. marebuchverlag, Hamburg, ISBN 3866480962, s. 375
  5. ^ «Neue Wände auf Telendos», Klettern.de
  6. ^ Δάσκαλε που δεν δίδασκες σε άγονη γραμμή... (PDF). Ελεύθερος Τύπος, 27. november 2007
  7. ^ Olympitou, Evdokia (2008): «Transgressions des frontières maritimes. Le cas des îlots du Dodécanèse» i: Institute for Neohellenic Research/ l'Institut de Recherches Néohelléniques: Historical Review/La Revue Historique, nr. 5, s. 181-192.
  8. ^ PDF Nasjonale statistikktjeneste for Hellas (ΕΣΥΕ) (PDF), s. 74, gresk

Eksterne lenker