Nelson var en av de første til å bringe humor inn i norsk country. Han markerte seg også i USA med sin dype, lett nasale countryvokal. Terje Nielsen hadde sin første opptreden i 1955 med gruppen «Gille Sving» og debuterte på plate i 1964 med singelen «Norway Jon». Frem til 1970 utga han tolv singler. Hans gjennombrudd kom da han lanserte albumet Diggy Liggy i 1976.
Han fikk etterhvert også suksess internasjonalt og var den første nordmann som fikk opptre på scenen Grand Ole Opry i Nashville. Nelson ble der også kåret til «International Star of the Year» i 1981 og 1982.[1] I 1989 ble han tildelt den europeiske prisen Country Music Roundup i London. På 1980-tallet samarbeidet Teddy Nelson med artister som Skeeter Davis og Sigbjørn Bernhoft Osa og fikk en hit med sangen «Skilsmisseferd i Hardanger». I 1991 spilte han også inn plate med Davis, som skulle vise seg å bli hans siste.
Sykdom og siste leveår
Tidlig i 1991 ble Nelson diagnostisert med tarmkreft, og var borte fra scenen og studio hele vårhalvåret, før han nyoperert returnerte med TV-opptreden i Danmark 28. juli. Nelson takket nei til strålebehandling og foretrakk naturmedisin, siden det gjorde det mulig å fortsette med musikk mens hans var syk.[2] Ikke lenge etter ble konstatert spredning til leveren, og Nelson fikk beskjed om at kreften var uhelbredelig. I et intervju med BA i mars 1992 fortalte han at han var «på god vei til å beseire kreften» og at han hadde planer om å spille inn en ny plate i USA senere samme året.[3]
Torsdag 28. mai 1992 spilte Teddy Nelson sin siste konsert i Molde. 8. juni var han på vei til et country-treff i Aalborg i Danmark, da han ble akutt dårlig og hasteinnlagt på sykehus med leversvikt. Like etter havnet han i koma og døde senere samme kveld, 53 år gammel.[4]
Ettermæle
Teddy Nelsons sønn Rudi Nilsen leder sitt eget band. Han debuterte med et sangnummer på farens album Teddy Nelson i 1979 og spilte trommer med ham fra 1982 til 1989.
