Tartu eller Dorpat bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat . Bispedømmet ble grunnlagt i 1224 og utgjorde den sydøstlige tredjedelen av dagens Estland .
Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop ) over nesten halvparten av territoriet sitt (9600 km²). I 1246 ble Tartu bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme .
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525 , ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tartu bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon . Den siste biskopen (Hermann II ) ble deportert til Russland , da russiske tropper okkuperte Tartu ved begynnelsen av Livlandskrigen (1558 ). Dette betød slutten på bispedømmet. Territoriet tilfalt i 1561 Polen .
Liste over biskoper
1224–1247: Hermann I von Buxhoeveden
1251–1263: Bernhard I
1263–1268: Alexander
1268–1288: Friedrich von Haseldorf
1289–1302: Bernhard II
1303–1312: Dietrich II Fischhausen
1313–1323: Nikolaus
1323–1341: Engelbert von Dolen
1342–1344: Wescelus
1346–1373: Johannes I Funfhausen
1373–1377: Heinrich I von Velde
1379–1400: Dietrich III Damerow
1400–1410: Heinrich II von Wrangel
1411–1413: Bernhard III von Bülow
1413–1441: Dietrich IV Retzler
1442–1459: Bartholomäus Savijerwe
1459–1468: Helmich von Mallinkrodt
1468–1473: Andreas Pepler
1473–1485: Johannes II Bertkow
1485–1498: Dietrich V Hake
1499–1505: Johannes III von der Rope
1505–1513: Gerhard Schrove
1513: Johannes IV Duisburg
1514: Bernhard IV
1514–1518: Christian Bomhower
1518–1527: Johannes V Blankenfeld
1528–1543: Johannes VI Bey
1544–1551: Jost von der Recke
1554–1558: Hermann II Wesel
Historiske bispedømmer
