Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Tetjana Volodymyrivna Maljartsjuk[a] (født 1983) er en ukrainsk forfatter og medlem av Pen Ukraine. Tanja har gitt ut to romaner, ett diktsamlinger og flere novellesamlinger.[8] Hun er bosatt i Wien siden 2011.
Maljartsjuk ble utdannet ved Vasyl Stefanyk Precarpathian National University med utmerkelser som filolog.[9] Hun har jobbet som journalist på TV-kanalen «5»; deretter i et program med journalistiske undersøkelser «Advarsel med Mykola Veresen».[10]
Hennes tekster og essays er oversatt til polsk, rumensk, engelsk, tsjekkisk og belarusisk. Det østerrikske forlaget Residenz ga ut to bøker i tyske oversettelser: "To Speak" (2009) og "Biography of a Chance Miracle" (2013).[11]
Andre oversettelser: «Von Hasen und anderen Europäern» / «Of Rabbits and Other Europeans» (Berlin-forlaget FotoTAPETA, 2014).[12][13]
I juni 2023 var Maljartsjuk invitert[15] til å holde den prestisjetunge "Klagenfurter Rede zur Literaturkritik", som er knyttet til Ingeborg Bachmann-konkurransen.[16][17]
Deltaker av Gaude Polonia-stipendet (Polen) og Junge Akademie der Künste (Berlin).[18]
Romanen hennes "Forgottenness" (2016) om en ukrainsk historiker og politiker Vjatsjeslav Lypynskyj mottok Årets bok BBC–2016.[20]
Romanen Forglemmelse
Romanen Forglemmelse ble vinner av den litterære prisen 'Bok av året BBC' av BBC Ukraina i 2016.[21][22] Roman forteller[23] om den følelsesmessige reisen til en ung ukrainsk kvinne som søker gjennom nasjonens fortid etter fotspor for å veilede henne gjennom nåtiden.
Det blir lagt spesiell vekt på Vjatsjeslav Lypynskyj (1882-1931), født i Polen, en ukrainsk historiker av polsk opprinnelse, filosof og politiker, som ble offer for en idé og grunnleggeren av ukrainsk monarki. Lypynsky bodde i Berlin og Wien, og ble leder for det ukrainske partiet samt en ledende monarkist, som støttet den ukrainske hetmanen Pavlo Skoropadskyj. Forfatteren bruker hans historie som et symbol på hvordan historien kan bli fordypet i tid og glemt, men samtidig understreker hun at denne historien lever i fantasien til en moderne kvinne som utforsker fortiden for å finne sin egen identitet og berøre det som er tapt i historien.[24][25] Roman forteller samtidig historien om flere generasjoner av fortellerens familie mot det historiske bakteppet av Ukraina fra det tjuende århundre. Mens fortelleren griper fornuften, griper hun samtidig aspekter av nasjonens historie for å hindre dem fra å gli inn i glemselen. "Forglemmelse" er kompleks både i innhold og struktur, og trosser en nasjons sovjetpålagte minne om rotløshet ved å utforske byrden til et kollektivt minne bygget på frykt, lydighet og glemsel.[26][27]
Hier ist immer Gewalt. Hier ist immer Kampf
Maljartsjuk skriver selv om boken: «Jeg skylder alt i livet mitt til litteraturen, som jeg forestiller meg som en blomst på grenen av et tre. På den ene siden muliggjør den spredning av ideer, men likevel faller den som den første i et uvær. Hvordan er forholdet mellom litteratur og virkelighet? Hva er betydningen av litteratur? Kan den befri fra fortiden ved å sette urettferdighetene i ord, eller forblir den bare som en hjelpeløs vitne? Må den tie i møte med grusomhet, eller kan den til og med redde noe? Finnes det et språk som kan lede oss ut av voldens syklus, en 'knapp som kan slå av voldsfremkallende maskineri i og mellom oss'?»[28]
Maljartsjuk reflekterer over slike spørsmål i sin tale i Klagenfurt, samtidig som hun forteller historier om Aglaja Veteranyi[29] og en Bachmann-konkurranse,[30] om hennes siste roman som 'for alltid forble ufullendt i februar i fjor,' om Holocaust i Ukraina, og russiske soldater som 80 år senere ikke stoppet ved landets grense.[31] Hun snakker om krig, skriving i konfrontasjon med virkeligheten, tap av tillit, tvil – 'I 2023 frykter en forfatter språket' – og likevel ikke tier: for selv om litteraturen er 'vakker, men hjelpeløs som en skog med blomstrende trær', kan den kanskje likevel dette: 'Gi stemme til ofrene i mørke daler, lytte til skrik og stillhet, gjøre dem sterkere, slik at de som tar liv, utrydder, begår forbrytelser og svindlere, alle de som er overbevist om at de har mer rett og er bedre enn andre, til slutt ikke lenger beholder kontrollen.'[32][33][34]
I denne ånden – lytte, se – har billedkunstneren Valentyna Pelykh[35] skapt syv linoleumssnitt for den trykte versjonen av Tanja Maljartsjuks tale, basert på en fotoserie av Danil Pavlov som viser ansiktene til ukrainere som ble såret av russiske raketter og prosjektiler."
Omtale i presse
"Fascinerende hvordan Tanja Maljartsjuk på en ubesværet måte, takket være hennes intellektuelle subtile ferdigheter, smelter sammen den personlige og politiske sfæren. Det er spennende, krevende historier som gir oss mer innsikt i menneskene og Ukraina enn det vi tror vi vet." – Michael Moritz på SWR 2 / Bok i uken[36][37]
"Hvis man ønsker det, kan man også lese boken som et samfunnsportrett av det moderne Ukraina." – Karen Schröder i Freie Presse[38][39]
"Tanja Maljartsjuk elsker sine kvinnelige protagonister, mens mennene deres kommer mindre heldig ut. Et poetisk-usentimentalt blikk på det ukrainske dagliglivet." – Katharina HEINRICH på WDR 5[40][41]
"… en like rørende som original kjærlighetserklæring til innbyggerne i den ukrainske hovedstaden Kyiv." – APA Wien[42]
"Tanja Maljartsjuk tilhører 'første liga av moderne litteratur'." – Andreas Pittler i CULTurMAG[43][44]
Bibliografi
"Endspiel Adolpho, or Rose for Lisa" (Ivano-Frankivsk: Lileya-NV, 2004)
"From Top to Bottom: A Book of Fears" (Kharkiv: Folio, 2006; Kharkiv: Folio, 2007)
"How I Became Saint" (Kharkiv: Folio, 2006; Kharkiv: Folio, 2008)
"To Speak" (Kharkiv: Folio, 2007)
"The Bestiary" (Kharkiv: Folio, 2009)
"Biography of a Chance Miracle" (Kharkiv: KSD, 2012)
"Forglemmelse" (Lviv: Old Lion Publishing House, 2016)
"MOX NOX" (Lviv: Old Lion Publishing House, 2018). I 2018 ga Old Lion Publishing House ut Tetiana Maljartschuks første bok for barn "MOX NOX", som oversettes som "natten kommer". Det er en historie om en kimærisk sivilisasjon av chiropteran-skapninger som slo seg ned i de ødelagte byene etter en mystisk forsvinning av mennesker.[45]
"Hier ist immer Gewalt. Hier ist immer Kampf" (Forlag Johannes Heyn)
"Von Hasen und Anderen Europäern" (fortellinger oversatt fra ukrainsk av Claudia Dathe)[46]
