Et tømmermerke er et spesielt merke som ble brukt til å merke tømmeret ved hogst eller ved fløting.
Ved blinking av skogen før hogst bestemte skogeieren eller skogforvalteren hvilke trær som skulle felles. Blinking var å hogge bort en liten del av barken, en bles, på treet i brysthøyde slik at tømmerhuggerne lett kunne se blinkingen når hogsten ble utført i løpet av høst- og vintersesongen.
Skulle trærne fløtes måtte de også merkes for å skille de ulike kjøpernes tømmer fra hverandre når de kom fram til sorteringslenser eller sagbruk (også kalt «fløtningsmerker»). Man kunne også merke hogstklare trær for å se at blinkingen var utført av rette vedkommende (også kalt «hogstmerker»). Merkingen ble foretatt i det barkfrie området (blinken/blesen) med en merkeøks som hadde et speilvendt merke slik at merket ble rettvendt på treet eller tømmerstokken. Det fantes også blinkeøksene som hadde en vanlig øks med plan egg, som ble brukt til å blinke med, og en merkeøks i øksehammeren (baksiden av øksen).
Merkene er utformet dels som flatemessige silhuettfigurer i geometriske former, dels som bokstaver, tall eller internasjonalesymboler som kors, stjerne m.fl. Formen kan derfor være abstrakt og uten noen bestemt sammenheng, formen kan være skogeierens forbokstaver (initialer og monogram), eller formen kan være valgt av andre, spesielle grunner. Noen av formene kan minne om bumerker, femerker og lignende kjennetegn. Det er skrevet nokså lite om formgivningen til tømmermerkene, så som om årsakene til at de enkelte formene ble valgt, og om formenes utvikling over tid og innenfor forskjellige områder.
Tømmermåleren slo også inn merker i stokken, der han målte diameteren. Disse merkene viste hvilken kvalitetsklasse han hadde målt dem inn i slik at det var mulig å kontrollere målingen som var gjort.
Fellesfløtningsforeningene har laget plansjer med oversikt over de ulike merkene i et vassdrag.
Nå til dags merkes vanligvis stående trær med maling istedet.
