Tåkekammeret er en beholder som inneholder overmettet (klar) vanndamp. Beholderen er utstyrt med et vindu der en kan se tåkespor av vanndamp etter alfa– og betapartikler (heliumkjerner og elektroner). Disse partiklene danner sekundære ioner som tiltrekker vannmolekyler, vanndråper bygges siden opp under etter den kalde veggens prinsipp. Tåkekammeret spilte en svært viktig rolle i forskningen på partikler før boblekammeret ble utviklet av Donald A. Glaser i 1952.
I dag brukes tåkekammeret hovedsakelig innen fysikkutdannelsen, der man studerer spontane henfall og lavradioaktive preparater. I skolen brukes ofte to typer tåkekammer: pulserende kompresjon–dekompresjonskammer, samt kontinuerlig tåkekammer.
