Sverige og NATO
Flagg
Nettsted		www.government.se (en) www.regeringen.se (sv)

Sverige og NATO omfatter perioden da Sverige videreførte sin tradisjonelle nøytralitetspolitikk under den kalde krigen frem til forhandlinger om og endelig medlemskap i Den nordatlantiske traktatsorganisasjon (NATO) den 7. mars 2024.

Sverige holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra 1814 frem til 2024. Landet var nøytralt både under første og andre verdenskrig. Det stod utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Likevel samarbeidet landet med NATO under den kalde krigen. Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Sverige har også deltatt i NATO-oppdrag i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.^[1]

I 2014 signerte landet en avtale som tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. Denne avtalen ble ratifisert den 25. mai 2016.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Den 18. mai 2022 kl. 8:00 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.

Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023 kl. 14:45, på NATOs 74-årsdag. Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024 kl. 17:25.

Den 11. mars 2024 kl 12:15 ble det svenske flagget heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel.

Et resultat av at Sverige involverte seg i Napoleonskrigene (1803–1815) og Finskekrigen (1808–1809), var at landet mistet Finland til Tsar-Russland og Storfyrstedømmet Finland ble opprettet. I 1812 la derfor den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) grunnlaget for det som senere ble kjent som den svenske nøytralitetspolitikken. Mottoet var «alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig».^[2]

I 1907 ble nøytralitetsretten en del av folkeretten gjennom Haagkonvensjonene. Av disse konvensjonene fremgår det at:

En stat som vil unngå å bli inndratt i en konflikt, kan erklære seg nøytral og stå utenfor konflikten. Den nøytrale staten må være upartisk overfor de krigførende. Den nøytrale skal forhindre at noen krigførende part drar nytte av nøytralt territorium og nøytral eiendom. Derfor må heller ikke radarstasjoner eller andre typer anlegg anvendes som rapporterer til krigførende parter.

^[3]

Fra 1955 til 1991 ble begrepet «nøytralitetspolitikk» anvendt i Sverige, for å beskrive målsetningen om å stå utenfor en europeisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten. Dette innebar å stå utenfor allianser, men samtidig opprettholde et grunnleggende forsvar.^[4]

Da andre verdenskrig gikk mot slutten, stod det klart at de stridende parter ville splittes i vestblokken og østblokken. Sveriges utenriksminister i årene 1935–1945, Christian Günther, sa i denne forbindelse:^[2]

Enhver stormakt som skulle få oss med i et alliansesystem, skulle derigjennom risikere å skape en irritasjonsfaktor i forholdet til en annen stormakt.

^[2]

Utad støttet svenske politikere og militære vestblokken. Fra 11. oktober 1946 til 14. oktober 1969 var Tage Erlander (1901–1985) Sveriges statsminister. Han var USA-orientert og en sterk motstander av kommunismen.^[2]

Etter andre verdenskrig ville den svenske regjeringen begynne nedmonteringen av det svenske forsvaret. Kuppet mot Alexander Dubček den 21. august 1948, som kom i kjølvannet av Prahavåren, og Koreakrigen (1950–1953) gjorde at denne nedmonteringen uteble.^[5]

Sverige holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Etter at forhandlinger om en mulig nordisk forsvarsallianse med Danmark og Norge var avsluttet, og begge landene hadde blitt NATO-medlemmer, valgte Sverige å holde fast ved nøytralitetsprinsippet.^[6]

Svenske diplomater hadde frem til begynnelsen av 1990-årene forbud mot å besøke NATOs hovedkvarter SHAPE i Mons i Belgia, og mot å delta i alliansens pressekonferanser. NATOs pressemeddelelser ble formidlet gjennom svenske journalister som var på plass i Brüssel.^[7] I og med at Sverige ikke hadde direkte kontakt med hovedkvarteret, kunne landet også hevde at man ikke hadde noen formelle bånd med NATO.^[8]

Samtidig hadde Sverige et omfattende samarbeide med USA innenfor militærteknikk og etterretningsvirksomhet.^[9] Sverige ble også nøkkelen til den militære etterretningen mot Sovjetunionen, noe som ble konstatert av USAs nasjonale sikkerhetsråd i 1948,^[10] og fra den kalde krigens begynnelse hadde Sverige hemmelige avtaler med Danmark og Norge, som begge var medlemmer av NATO.^[11]

Samarbeidet omfattet også Storbritannia, deriblant under Catalinaaffæren den 13. juni 1952, da et svensk militærfly forsvant sporløst under et hemmelig signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Et svensk letefly (Catalina sjøfly) ble tre dager senere skutt ned av et sovjetrussisk fly.^[12] Samme år besluttet NATO at alliansens kontakter med Sverige skulle skje gjennom Norge og det nordiske militære samarbeidet.^[13]

Sverige ble fra 1950-årene en del av NATOs etterretningssystem, og hver dag fikk Sveriges forsvar informasjon fra NATO om blant annet militære forflytninger innenfor Warszawapakten (order of battle).^[14]

Den 1. juli 1952 ble det undertegnet en avtale med USA i henhold til Mutual Defense Assistance Act. Sverige ble derigjennom sidestilt med NATO-land i visse spørsmål, og fikk kjøpe forsvarsmateriell og råmaterialer fra USA.^[15] I mai 1957 ble det fastslått at Sverige skulle inkluderes i NATOs forsvar, da medlemslandenes forsvarsministre erklærte at «Skandinavia bør forsvares som helhet så snart som mulig». I 1958 ble Sverige inkludert som «medkrigførende» i NATOs strategier for å håndtere et angrep fra Sovjetunionen.^[16] Likevel fortsatte Östen Undén (1886–1974), Sveriges utenriksminister fra 1946 til 1962, med å presisere Sveriges nøytralitet. I motsetning til Erlander, hadde han en negativ innstilling overfor USA, og hadde gode relasjoner med Sveriges ambassadør i Moskva, Rolf R:son Sohlman (1900–1967).^[17]

I 1962, knapt et år etter at Berlinmuren ble bygd, utformet president John F. Kennedy en sikkerhetsgaranti for Sverige. Men i 1963 utløste Wennerströmsaken en diplomatisk krise med USA. Denne krisen ble senere løst av statsminister Olof Palme.^[18]

I 1969 dannet de norske, danske, svenske og finske sosialdemokratiske partiene en sikkerhetspolitisk kontaktkomité.^[19] Samtidig bedrev Sverige en politikk som gjorde landet stadig mer avskjermet fra vestblokken. Vietnamkrigen (1955–1975) gjorde relasjonene med USA spente, Sverige sa nei til medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskap (EF) og politikken inkluderte forslag om nedrustning.^[20] Men samtidig som Sverige kritiserte Vietnamkrigen, ble det hemmelige samarbeidet med USA forsterket.^[21]

I 1973 og 1974 prøvde Olof Palme å påvirke Island til å beholde USAs millitærbase i landet. Deretter ble det en tradisjon å utdanne dyktige svenske offiserer i USA.^[22]

Fra 1977 deltok den svenske forsvarssjefen Stig Synnergren (1915–2004) og det svenske utenriksdepartementets kabinettsekretær Leif Leifland (1925–2015) i de uoffisielle sikkerhetssamtalene med Norge, Danmark og Finland. Disse møtene ble avholdt to ganger årlig med hvert land og vekselvis i hverandres hovedsteder. Samtalene skjedde med stor diskresjon, ettersom det ble ansett som ytterst følsomt at det nøytrale Sverige diskuterte en felles strategi med NATO-land. Dette var årsaken til at svenske ministre aldri deltok i disse samtalene.^[23]

I 1980-årene ble Flygenhet 66 oppbygd. I samarbeid med Danmark og Norge gjennomførte den øvelser med skjulte forflytninger, og infiltrerte finske områder i nærheten av grensen mot Sovjetunionen.^[24]

Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-organisasjonen Partnerskap for fred (PFF).^[25] I 1997 ble Sverige tilsluttet det euro-atlantiske partnerskap,^[26] og den 1. januar 1995 ble Sverige medlem av den europeiske union.^[27]

Sveriges EU-medlemskap i 1995 innebar forkastelsen av nøytralitet som prinsipp. Sverige ble en del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009, har EUs felles solidaritetsklausul vært gjeldende for Sverige sammen med andre EU-land:

Dersom en medlemsstat er offer for væpnet aggresjon på sitt territorium, skal de andre medlemsstatene ha en forpliktelse til å bistå med alle midler i sin makt, i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt. Dette skal ikke berøre den særegne karakteren av visse medlemsstaters sikkerhets- og forsvarspolitikk. [...]

Artikkel 42.7 i den reviderte traktaten om Den europeiske union

Artikkel 42.2 spesiferer at NATO er hovedforumet for gjennomføring av kollektivt selvforsvar for EU-land som også er NATO-medlemmer. De andre EU-landene støtter seg på EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP).

I 1995 ble Sverige for første gangen delaktig i en av NATOs internasjonale innsatser. Landet deltok i den militære brigaden IFOR, og senere SFOR, i Bosnia-Herzegovina.^[28]

I juli 1997 var statsminister Göran Persson (S) den første svenske regjeringssjef som deltok på et NATO-toppmøte, og i 1998 ble den første svenske NATO-ambassadøren utnevnt.^[7] Det stadig mer utviklede samarbeidet med NATO og EU gjorde at det ble stilt spørsmål ved nøytralitetspolitikken.^[29]

I 1999 inngikk Sverige i den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR i Kosovo.^[30] Samme år endret Liberalerna (tidligere Folkpartiet), som det første politiske partiet i Sveriges Riksdag, sin mening om NATO-spørsmålet og ble tilhenger av svensk medlemskap.^[31] Noen år senere, på begynnelsen av 2000-årene, gjorde Moderaterna det samme, og begynte å forsvare et svensk NATO-medlemskap.^[32]

Ideologiske splittelser ble synlige i november 2006, da Sverige enten kunne kjøpe to nye transportfly eller bli med i NATO's flypolitikk, og i desember 2006, da Sverige avslo en invitasjon til å slutte seg til NATO Response Force.^[33][34] Sverige ble senere medlem i 2013.^[35]

Den 18. juni 2008 ble FRA-loven vedtatt, med virkning fra 1. januar 2009. Denne loven forsterket etterretningssamarbeidet med NATO. Opp i mot 80 % av Russlands kontakter passerte gjennom svenske kabler, og dette var den viktigste årsaken til den nye loven. Men dette ble aldri sagt offisielt.^[36] Under store deler av den kalde krigen, og endog etterpå, har signalspaningen gjennom Försvarets radioanstalt (FRA) blitt brukt for å bytte etterretningsinformasjon med andre land.^[37]

Under Fredrik Reinfeldts regjering^[38] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.^[39] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.^[40][41][40]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en finsk avtale. Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen i april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.^[42] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».^[43]

I 2014 ble Sverige tildelt et «gullkort» ^[7] og opphøyd til Enhanced Opportunity Partner i NATO.^[44] Sverige og Finland anvendte sitt nye parterskap til å få økt innflytelse i NATO, og «28+2 samarbeidet» ble innledet. Gjennom dette samarbeidet fikk Sverige en eksklusiv mulighet til å forme utviklingen i Østersjøregionen.^[45]

Fra 2017 til 2021 økte forsvarets andel av BNP fra 1 % til 1,7 %.^[46]

Den 10. mars 2022 sa statsminister Magdalena Andersson (S) at målet var å nå 2,0 % av BNP «så fort det er praktisk mulig. Det vil si når det er mulig å på en effektiv måte omsette økningene i styrket forsvarsevne».^[47] Sveriges forsvarsbudsjett vil dermed harmonere med målsetningen til NATO om at samtlige medlemmer skal avsette 2 % av BNP til landets eget forsvar.^[48]

Sverige har også et Individual Partnership Cooperation Programme med NATO som fornyes annethvert år.^[44] Dessuten deltar flere svenske myndigheter i NATOs sivile komitéstruktur:^[49]

• Myndigheten för samhällsskydd och beredskap inngår i Civil Protection Group og Civil Communcations Planning Group. I den sistnevnte inngår også Post- och telestyrelsen.
• Energimyndigheten inngår i Energy Planning Group.
• Trafikverket, Transportstyrelsen, Sjöfartsverket og Luftfartsverket inngår i Transportation Group.
• Livsmedelsverket og Jordbruksverket inngår i Food and Agricultural Planning Group.
• Socialstyrelsen inngår i Joint Health Group.

Sverige har deltatt i NATO-ledede styrker i Bosnia-Hercegovina (IFOR og SFOR), Kosovo (KFOR), Afghanistan (ISAF), Libya (Operasjon Unified Protector) og Irak.^[44][50] Sverige deltar også i militære øvelser sammen med andre NATO-land og gjennom samarbeidet i Partnerskap for fred.^[51]

Den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR påbegynte sitt oppdrag i 1999; av de 50 000 personer som innledningsvis inngikk i styrken, bidro Sverige med 850 personer. Oppdraget pågår fortsatt (per 2022), men både den internasjonale styrken og Sveriges bidrag til den har minsket kraftig. Den omfatter i dag ca 3 500 personer; Sverige bidrar med stabs-, rådgiver- og flyplassadministratoroppgaver.^[30]

I Afghanistan bidro Sverige til NATO-oppdraget Resolute Support Mission (RSM) fra 2014 til 15. mai 2021.^[52]

Sverige bidro med rundt 12 000 menn og kvinner. De bidro også med 15 stabspersonell i den multinasjonale staben på Camp Marmal utenfor Mazar-e Sharif i det nordlige Afghanistan. Noen medarbeidere tjenestegjorde i Kabul.^[52]

Forut for dette deltok Sverige i International Security Assistance Force (ISAF); da inngikk det 1 000 svenske soldater på det meste.^[53]

Gjennom PFF har Sverige deltatt i hundrevis av øvelser frem til 2022.^[51]

Et eksempel var NATO-øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 25. mai til 4. juni 2015. Et annet eksempel er øvelsen Baltops (Baltic Operations), en øvelse i og omkring Østersjøen som har pågått siden 1971. Sverige har deltatt siden 1993.^[54][55]

I det marine samarbeidet inngår også orlogsbesøk, for at besetningen skal kunne hvile og for at fartøyene skal kunne ta ombord nødvendige forsyninger, få utført nødvendige arbeider ombord (eller på skroget), samt eventuelt bytte mannskaper uten å måtte gå til hjemmehavn.

13 orlogsfartøy fra Tyskland, Estland, Latvia og Litauen var på rutinebesøk i Stockholms Frihavn fra 20. til 23. mars 2022, etter en øvelse der Sverige ikke deltok.^[56][57]

Fra 29. april til 2. mai 2022, ble Frihavnen i Stockholm besøkt av fire orlogsfartøy som inngår i NATOs stående flåtestyrke Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG 1):

• Den nederlandske fregatten F802 HNLMS De Zeven Provinciën
• Den canadiske fregatten FFH 330 HMCS Halifax
• Den tyske korvetten F262 FGS Erfurt
• Det tyske tankfartøyet A1442 Spessart.

Fartøyene hadde før besøket gjennomført øvelser med den svenske ubåten HMS Uppland.^[58][59]

Sveriges og Finlands NATO-medlemskap har i høy grad endret den strategiske situasjonen i Østersjøen.^[60] Det har lettet NATOs tilgang til de baltiske landene under en potensiell invasjon,^[61] som ellers kunne bli isolert og omringet av et angrep på Suwałki-korridoren.^[62]

I 2015 rapporterte NATO at Russland simulerte et atomangrep på Sverige i 2013,^[63] og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (f. 1950) truet i slutten av april 2016 med å «iverksette nødvendige tiltak» for å hindre svensk NATO-medlemskap.^[64] I september 2016 fant en svensk regjeringsrapport at eskalerende spenninger i Østersjøen vil være en sannsynlig katalysator for at Sverige blir med i NATO.^[65]

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Siden 1990-årene har det vært en aktiv debatt i Sverige om NATO-medlemskap. Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.^[66] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.^[67] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.^[68]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.^[69][70]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.^{[71][72][73][74]}

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;^[75] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.^[76][77]

Like etter kl. 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).^[78]

Den svenske regjeringen nedsatte den 16. mars en parlamentarisk arbeidsgruppe, for å vurdere den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidsgruppen ble ledet av utenriksminister Ann Linde (f. 1961); på møtene deltok forsvarsminister Peter Hultqvist (f. 1958) og en representant fra hvert av de åtte Riksdagspartiene.^[79]

Den 12. mai avholdt arbeidsgruppen en pressekonferanse,^[80] og den 13. mai 2022 presenterte den rapporten Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge – konsekvenser för Sverige (Ds 2022:7). Rapporten fastslår at Russlands invasjon innebærer «en strukturelt og langsiktig kraftig svekket sikkerhetspolitisk situasjon i Europa», og konstaterte at «et svensk Natomedlemskap vil heve terskelen for militære konflikter, og dermed gi en konfliktdempende effekt på det nordlige Europa. Hvis både Sverige og Finland var medlemmer av Nato, ville alle nordiske og baltiske land omfattes av kollektive forsvarsforpliktelser. Den usikkerhet som nå råder ... skulle minske».^[81]

Støtten for NATO-medlemskap økte fra 2012 og 2015. SOM-instituttet viste en økning fra 17 % til 31 %.^[82] Hendelser som anneksjonen av Krim og rapporter om russisk ubåtaktivitet i 2014, såvel som en rapport fra 2013 om at Sverige bare kunne holde ut en uke dersom landet ble angrepet, bidro til denne økte støtten.^[83][84] I oktober 2014 viste en meningsmåling for første gang at flere støttet et NATO-medlemskap (37 %) enn var motstandere (36 %).^[85]

Regulære målinger av Ipsos viste at motstanden sank fra 56 % i april 2015 til 35 % i desember 2020, da 33 % var for, mens 32 % ikke hadde bestemt seg. Motstanden skyldtes de som ikke hadde bestemt seg, ettersom støtten for NATO-medlemskap hadde vært stabil siden 2014.^[86] En måling fra Sifo i juni 2016 viste flertall blant motstanderne,^[87] mens en måling i mai 2017 fra Pew Research Center også viste 48 % støtte. I november 2020 viste målingene at 65 % av svenskene så positivt på NATO, den høyeste oppslutning som var målt for noe ikke-NATO medlem.^[88][89]

I dagene etter Russlands invasjon av Ukraina (24.–25. februar 2022), viste en måling fra Novus at 41 % støttet NATO-medlemskap og 35 % var i mot.^[90] Første måling som registrerte en majoritet (51 %) for NATO-medlemskap kom den 4. mars 2022, og støtten har vokst betydelig siden da.^[91][92]

Dato	Meningsmåling	For	Mot	Nøytral	Ledelse	Ref
2012	SOM	17%	45%	38%	28%	[82]
2013	SOM	29%	34%	37%	5%
16. mars 2014	Russlands anneksjon av Krim
April 2014	Statista	28 %	56 %	15 %	28 %	[93]
April 2014	Ipsos	28%	56%	16%	28%	[83]
2014	SOM	31%	37%	32%	6%	[82]
Oktober 2014	FT?	37%	36%	27%	1%	[85]
Desember 2014	Ipsos	33%	47%	20%	14%	[83]
Desember 2014	Statista	33 %	47%	20 %	14%	[93]
September 2015	Sifo	41%	39%	20%	2%	[84]
Desember 2015	Statista	34 %	50 %	16 %	16 %	[93]
Våren 2016	Pew	45%	44%	11%	1%	[88]
Juni 2016	Sifo	33%	49%	18%	16%	[87]
Desember 2016	Statista	35 %	40 %	25 %	5 %	[93]
Våren 2017	Pew	47%	39%	14%	8%	[88]
Desember 2017	Statista	31 %	44 %	25 %	13 %	[93]
Høsten 2020	Pew	65%	30%	5%	35%	[89]
Desember 2020	Ipsos	33%	35%	32%	2%	[86]
Januar 2022	Demoskop	42%	37%	21%	5%	[85]
Januar 2022	Statista	37 %	35 %	28 %	2 %	[93]
Februar 2022	Statista	41 %	35 %	24 %	6 %	[93]
24. februar 2022	Russlands invasjon av Ukraina
24.–25. februar 2022	Novus	41%	35%	24%	8%	[90]
Mars 2022	Demoskop	51%	27%	22%	24%	[85]
April 2022	Statista	45 %	33 %	22 %	12 %	[93]
Mai 2022	Statista	58 %	19 %	23 %	39 %	[93]
Juli 2022	Statista	64 %	21 %	15 %	43 %	[93]
4. april 2023	Finsk NATO-medlemskap
Mai 2023	Statista	62 %	22 %	16 %	40 %	[94]
Juni 2023	Kantar Sifo	65 %	18 %	17 %	47 %	[95]
Juli 2023	Verian	65%	18%	17%	47%	[96]
November 2023	Verian	57%	20%	23%	37%	[96]
Februar 2024	Verian	66%	18%	16%	48%	[97]
7. mars 2024	Svensk NATO-medlemskap

Den 18. september 2007 sa statsminister Fredrik Reinfeldt (f. 1965) at svensk NATO-medlemskap ville kreve en «bred majoritet» i Riksdagen. Det ville måtte inkludere sosialdemokratene, og en koordinering med Finland.^[98]

Socialdemokraterna, Miljöpartiet de gröna, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna, har historisk sett favorisert nøytralitet,^[99][100] mens partiene på høyresiden har støttet NATO-medlemskap, særlig etter anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Moderaterna og Liberalerna har støttet NATO-medlemskap siden slutten på den kalde krigen. Under riksdagsvalget i 2022 gjorde Moderaterne dette til en prioritert sak.^{[101][102][103]}

Den 20. august 2015 gjorde Stefan Löfvens første regjering et vedtak om å få foretatt en utredning for å analysere konsekvenser av et eventuelt svensk NATO-medlemskap. Utredningen ble lagt frem i september 2016, og hadde tittelen SOU 2016:57 Säkerhet i ny tid - Betänkande av utredningen om Sveriges försvars- och säkerhetspolitiska samarbeten.^[45]

Den 25. september 2015 kunngjorde Centerpartiet, mens partiet var under ledelse av Annie Lööf (f. 1983), at de støttet et NATO-medlemskap.^[104] Den 9. oktober 2015 valgte også Kristdemokraterna å arbeide for et svensk medlemskap.^[105][106]

Efter at Sverigedemokraterna den 9. desember 2020 offisielt endret standpunkt til å ville godta et svensk NATO-medlemskap i en felles politikk med Finland, var det flertall i Riksdagen for første gang for de partier som ønsket medlemskap.^[107] Et vedtak om å tillate fremtidig NATO-medlemskap fikk 204 stemmer mot 145 denne måneden.^[108]

Mange politiske standpunkter endret seg etter invasjonen av Ukraina i februar 2022. Sverigedemokraterna kunngjorde i april 2022 at de støttet et svensk medlemskap hvis også Finland ville bli med.^[109][110] Omkring samme tid kunngjorde det regjerende sosialdemokratiske partiet at de ville ha en intern dialog om NATO-medlemskap, for andre gang på seks måneder. Første gangen endte det med nei til medlemskap.^[111] Men den 15. mai 2022 kunngjorde de at de nå støttet en NATO-søknad.^[112][113] Koalisjonspartneren Miljöpartiet de gröna var fortsatt motstander,^[114] mens Vänsterpartiet ville holde en folkeavstemning om saken, noe både statsminister Magdalena Andersson og Moderaterna motsatte seg.^[115]

Den 16. mai 2022 kl. 10:30 begynte en debatt i den svenske Riksdagen om svensk NATO-medlemskap.^[116] Bare Miljöpartiet de gröna^[117] og Vänsterpartiet^[118] var motstandere av medlemskapet. Sverigedemokraterna støttet et medlemskap, dersom også Finland ble NATO-medlem.^[119][120] Ellers støttet alle Riksdagspartiene et svensk NATO-medlemskap: Socialdemokraterna,^[121][122] Moderaterna,^[123] Centerpartiet,^[124] Kristdemokraterna^[125] og Liberalerna.^[126]

Senere på dagen den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.^[127]

Parti	Resultat	Mandater[128]
C	Ja	31
Kd		22
L		20
M		70
S		100
Sd		62
Sum		305
Mp	Nei	16
V		28
Sum		44

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.^[129] Regjeringen besluttet også å lage en proposisjon som muliggjør at Sverige tar i mot militær støtte fra samtlige EU-land og samtlige NATO-land. Proposisjonen skal behandles av Riksdagen.^[130]

Under en felles pressekonferanse fortalte statsminister Andersson (f. 1967) og Moderaternas partileder Ulf Kristersson (f. 1963) at beslutningen om et samkjørt finsk-svensk NATO-medlemskap er det beste for Sveriges sikkerhet. De forsikret også om at beslutningen hadde en bred politisk forankring, uansett utfallet av Riksdagsvalget den 11. september 2022.^[130] Valget medførte en ny regjering, og den 18. oktober 2022 ble Ulf Kristersson statsminister. Det påvirket ikke den offisielle holdningen til NATO-medlemskap; de to partiene som var motstandere av NATO gikk litt tilbake og fikk 42 mandater.

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde søknaden.^[131]

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl. 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.^[132][133]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).^{[134][135][136]}

Forut for riksdagsdebatten fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.^[130]

Like etter den svenske regjeringens beslutning bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.^[137]

Sentralt i disse sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.

Canada var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Saken ble debattert i underhuset den 1. juni 2022,^[138] og ble vedtatt enstemmig neste dag (323 for, 0 mot, 0 blanke). Regjeringen i Canada, ledet av statsminister Justin Trudeau (f. 1971) fra Canadas liberale parti, godkjente utvidelsen 5. juli 2022.^[139]

Deretter fulgte Danmark og Island. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.^[140] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).^[141] Vedtaket var enstemmig, og ble vedtatt med 95 stemmer (0 mot og 0 blanke).^[142]

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.^[143] Islands president Guðni Th. Jóhannesson (f. 1968) godtok vedtaket den 5. juli 2022.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.^[144] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,^[145] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.^[146] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,^[147][148] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.^[149] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).^[150] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 22. juni 2022.^[144]

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette hadde skapt.^[151]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.^[151]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.^[151]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt invitert til å bli NATO-medlemmer.^[152][153]

Under en seremoni den 5. juli 2022 signerte NATOS råd i Brüssel tiltredelsesprotokollene for Finland og Sverige. De ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.^{[154][155][156][157][158]}

Dokumentet ble 6. juli sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington D.C., der NATO-pakten ble inngått i 1949.^[159]

Den 18. februar 2023 mottok Sverige og Finland Ewald von Kleist-prisen, en fredspris som hvert år blir utdelt av Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.^[160][161]

Forhenværende statsminister Andersson og statsminister Ulf Kristersson mottok prisen på vegne av Sverige, mens statsminister Sanna Marin mottok prisen på vegne av Finland.^[161]

Lovtalen (Laudatio) ble holdt av Danmarks statsminister Mette Frederiksen.^[161]

Den svenske Riksdagen vedtok svensk Nato-medlemskap den 22. mars 2023. 269 representanter stemte for forslaget fra regjeringen, mens 37 representanter fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet stemte imot. 43 representanter var fraværende under avstemningen.^[162][163]

Den finske Riksdagen vedtok lovendringer for NATO-medlemskap den 1. mars 2023.^{[164][165][166]}

Den 26. september 2022 ble to gassrørledninger for naturgass (Nord Stream 1 og 2) mellom Russland og Tyskland utsatt for sabotasje. Seismografer på Bornholm registrerte to kraftige eksplosjoner med en seismisk styrke på 2.3 og 2.1. Lignende observasjoner ble gjort av seismografen på Stevns og av flere seismografer i Sverige (deriblant en så langt unna som Kalix), Tyskland, Finland og Norge.^[167][168] Danmarks forsvar offentliggjorde en video den 27. september som viste to gasslekkasjer på henholdsvis 1 km og 200 meter i diameter.^[169][170] Den svenske kystvakten rapporterte først om tre lekkasjer, hvorav to var 6 km fra hverandre; neste dag (28. september) ble meldingen endret til å gjelde to lekkasjer i svensk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2) og to i dansk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2).^[171][172]

Eksplosjonene førte til at 40 000 tonn av den kraftige klimagassen metan blåste nordvestover gjennom Sverige og Norge.^[173]

Den finske statsministeren Sanna Marin uttalte på en pressekonferanse den 29. september 2022 at hun tror en stat står bak sprengningen. Mange stilte Russland og Kreml ansvarlige for sabotasjen; den polske statsministeren Mateusz Morawiecki (f. 1968) trodde hensikten var å ytterligere destabilisere energimarkedet i Europa. Den ukrainske regjeringen hevdet at dette var en terrorhandling som skulle skremme befolkningen i Europa.^[174]

Den 7. mars 2023 meldte det tyske medieselskapet ARD såvel som avisen die Zeit at de hadde identifisert båten som ble brukt i forbindelse med sprengingen av Nord Stream 1 og 2. En gruppe på fem menn og en kvinne hadde leid en yacht fra et selskap i Polen som tilhørte to ukrainere. Gruppen bestod av en kaptein, to dykkere, to dykkeassistenter og en kvinnelig lege. De seks personene brukte falske pass, og deres nasjonalitet er ukjent. Yachten seilte fra den tyske byen Rostock i Mecklenburg-Vorpommern natt til den 6. september 2022. Yachten hadde spor av sprengstoff i kabinen.^[175][176]

Den 9. januar 2023 ble det kjent at Sverige og USA hadde innledet forhandlinger om dypere sikkerhetsbånd i form av Defence Cooperation Agreement (DCA). Avtalen skaper et juridisk rammeverk som gjør det mulig for amerikanske styrker å ha sitt nærvær i Sverige, og muliggjør et nærmere bilateralt samarbeid med USA enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.^[177]

På en årlig sikkerhetskonferanse i tettstedet Sälen i Dalarnas län den 9. januar, ble forhandlingene kunngjort av forsvarsminister Pål Jonson (f. 1972). Avtalen sørger for raskere og mer effektiv støtte fra USA i tilfelle kriser eller krig. Pentagon tildeles retten til å lagre militært utstyr og investere i militær infrastruktur i 17 militærbaser på svensk territorium.^[178] Forsvarsavtalen ble signert 6. desember 2023.^[179] Den ble vedtatt av Riksdagen 18. juni 2024; 266 stemte for og 37 mot. 46 var fraværende. Kun Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna stemte mot.^[180][181]

Finland innledet sikkerhetsamtaler i august 2022, og signerte forsvarsavtalen 18. desember 2023. Avtalen gir amerikanske styrker tilgang til 15 militærbaser i Finland. Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen signerte avtalen i Washington D.C. sammen med USAs utenriksminister Antony Blinken.^{[182][183][184][185]} I slutten av april 2024 var en amerikansk delegasjon på plass i det finske utenriksdepartementets lokaler på Skatudden i Helsingfors, for å forhandle om en DCE-avtale (Defence cooperation agreement). Forhandlingene skal fortsette inn i 2024, før en avtale legges fram for godkjenning i den finske Riksdagen.^{[186][187][188]}

Danmark innledet slike samtaler den 10. februar 2022,^[189] og signerte en avtale den 19. desember 2023.^[190][191]

Norge signerte en avtale om supplementært forsvarssamarbeid med USA, Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA), den 16. april 2021.^[178][192] Den norske avtalen utvidet nærværet til US Air Force og US Navy betydelig. De har rett til å bruke Rygge flystasjon, Sola flystasjon, Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon. De kan også bygge infrastruktur for eget bruk og stasjonere egne enheter på Evenes (P-8 maritime patruljefly). Økt bruk av militære installasjoner på norsk jord har også blitt signalisert av US Marine Corps, som har våpenlagre der som ledd i Marine Corps Prepositioning Program-Norway (MCPP-N). Våpenlagrene kan forsyne en hel brigade med våpen.^[178] Deretter kom åtte nye «omforente områder» hvor USA kan bygge ut militær infrastruktur. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) signerte avtalen med USAs ambassadør Marc Nathanson om formiddagen 2. januar 2024. De nye stedene er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.^[193]

De nordiske landene vil etter hvert plasseres under Norfolk-kommandoen (JFCNF) i den amerikanske delstaten Virginia. Det er alliansens hovedkvarter i nordvest. NATO har også et senter i Napoli for sørøst og i den nederlandske byen Brunssum. Den 13. juli 2023 meddelte den norske forsvarssjefen Eirik Kristoffersen (f. 1969) at de nordiske forsvarssjefene står bak et felles innspill om å få en fremskutt kommando i Nord-Europa. Kristoffersen ønsket at det nordiske hovedkvarteret skal ligge i Bodø.^[194][195]

Norge har en velfungerende base i Tverrlandet, 13,2 km sørøst for Bodø, som er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Basen har huset F16 jagerfly og Nato-oppdrag gjennom mange tiår.

Finland er kjempen i det nye nordiske Nato-samarbeidet. Hærstyrken teller 280.000 folk under våpen og en reserve på 900 000 trente soldater. I tillegg kommer luft- og sjøstyrker. Til sammenligning består det norske forsvaret av 16 200 soldater, og en reserve på 70 000. Sverige, Finland og Norge har våpenproduksjon, også disse samarbeider under Nato-paraplyen.

Den 13. mai 2022 skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om Kurdistans arbeiderparti (PKK), Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.^[196]

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl. 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale i Madrid som ga et akseptabelt svar på Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia ville åpne døren for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom istand etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, statsminister Andersson, Finlands president Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.^{[197][198][199]}

Forholdet mellom Sverige og Tyrkia ble forverret etter at Rasmus Paludan (f. 1982), en dansk politiker fra det høyreradikale partiet Stram Kurs, i april 2022 brente Koranen i den svenske byen Linköping i Östergötlands län. Partiet ønsker å forby islam i Danmark. Det ble utløst opptøyer i forkant og etterkant av demonstrasjonen, i mange land. Den 21. januar 2023 gjentok han den samme handlingen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm.^[200]

Den 24. januar kategoriserte Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar (f. 1952) dette som en «provoserende handling, som helt klart er en hatkriminalitet [mot Islam]». Han kansellerte også et møte med Sveriges forsvarsminister.^[201] Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson (f. 1979) på sin side uttrykte at det var grenser for hvor langt Sverige ville strekke seg «fordi det til syvende og sist er et anti-demokratisk system og en diktator [Erdogan] vi har å gjøre med.»^[202]

Den 20. februar 2023 la Säpo i Sverige ned midlertidig totalforbud mot å brenne Koranen.^[203]

Det som også skapte problemer, var en demonstrasjon den 12. januar 2023 i Stockholm, hvor en dukke som forestilte Erdogan ble hengt opp-ned etter føttene. Dette skulle forestille at Erdogan ble hengt på samme måte som den italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini. De som stod bak denne handlingen var militante kurdiske demonstranter.^[204] PKK er en militær og politisk organisasjon som ifølge eget utsagn kjemper for kurdernes rettigheter i Tyrkia. Den har sine røtter i den marxist-leninistiske studentbevegelsen som oppstod i Ankara i 1970-årene. Den ble grunnlagt av Abdullah Öcalan i 1978.

En ny Koran-brenning den 28. juni 2023 ble utført av Salwan Momika og en mann til på Medborgarplatsen utenfor moskéen i bydelen Södermalm i det sentrale Stockholm. Momika var en irakisk statsborger i 30-åra som på den tid hadde tilhold i Sverige. Brenningen skapte voldsomme reaksjoner i store deler av Midt-Østen og Nord-Afrika. Denne demonstrasjonen var ikke rettet spesifikt mot Tyrkia; hovedpersonen er ateist og tar avstand fra statlig religion som sådan.^[205] Den 26. oktober 2023 ble han utvist fra Sverige; han oppholdt seg i Norge frem til 12. juli 2024, da han fikk ny midlertidig oppholdstillatelse i Sverige.^[206][207]

Det danske Folketinget stemte for innføringen av en koranlov 7. desember 2023. Den gjør det straffbart å brenne Koranen i Danmark, i det offentlige rom eller på videoklipp som er ment for vid spredning på nett. 94 stemte for mens 77 stemte imot.^[208][209]

Det var fem trilaterale møter mellom Sverige, Finland og Tyrkia: 1) Den 26. august 2022 i Vantaa i Finland, 2) den 25. november 2022 i Stockholm, 3) den 9. mars 2023 i Brüssel i Belgia, 4) den 14. juni 2023 i Ankara og 5) den 6. juli 2023 i Brüssel.^[210]

Den 10. juli 2023 erklærte Erdogan at han ville sende forslaget om ratifisering av svensk NATO-medlemskap til Tyrkias store nasjonalforsamling. Det sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Vilnius samme dag. Det skjedde etter et lukket møte hvor Stoltenberg, Sveriges statsminister Kristersson og Erdoğan deltok.^[211][212]

Et nytt krav var at Sverige gjenåpnet forhandlingene om Tyrkias medlemskap i Den europeiske union. Tyrkia søkte om medlemskap i 1987 og ble kandidatland i 1999, men forhandlingene om medlemskap stanset opp i 2016 på grunn av EUs bekymringer for menneskerettighetene i landet.^[213] Avtalen med Sverige innebærer i første omgang en oppdatering av tollunionen mellom Tyrkia og EU, og VISA-frie reiser innenfor Schengen-området.^[212]

Sverige strakk seg langt i forhandlingene med Tyrkia. Sverige endret grunnloven og vedtok nye terrorlover. Landet hadde siden juni 2022 økt kampen mot PKK, og gjenopptatt våpeneksporten til Tyrkia. Sverige og Tyrkia fortsatte samarbeidet i tråd med Madrid-avtalen fra juni 2022 og etablerte et sikkerhetssamarbeid på ministernivå. Samarbeidet (Security Compact) har fokus på å bekjempe terrorisme i alle former. Sverige forplikter seg til ikke å støtte kurdiske grupper som Yekîneyên Parastina Gel (YPG), Partiya Yekîtiya Demokrat (PYD) og det som Tyrkias regjering kaller «Fethullahist Terrorist Organization» (FETÖ), organisasjonen til Erdogans erkefiende Fethullah Gülen (1941–2024).^[211]

En virkning av avtalen var at Tyrkia kan kjøpe F16 jagerfly fra USA. Salget ble blokkert av den demokratiske senatoren Bob Menendez (f. 1954) på bakgrunn av Tyrkias aggresjon mot Hellas.^{[214][215][216]} Den 25. januar 2024 ba USAs president Joe Biden den amerikanske kongressen om å godkjenne salg av F-16 jagerfly til Tyrkia.^[217]

Under NATO-toppmøtet i Vilnius i Litauen, den 11. og 12. juli 2023, var det kjent at Tyrkia ville godkjenne svensk NATO-søknad. Den 23. oktober 2023 skrev Erdogan under protokollen om Sveriges Nato-medlemskap, og sendte den videre til parlamentets president, Numan Kurtulmuş (f. 1959).^[218][219] Den 25. oktober sendte Kurtulmuş et lovforslag om å godkjenne Sveriges NATO-medlemskap til utenrikskomitéen.^[220] Den 16. november 2023 utsatte utenrikskomitéen godkjenningen av lovforslaget;^{[221][222][223][224]} den 26. desember 2023 godkjente utenrikskomitéen lovforslaget og sendte det videre til plenum for avstemning.^[225]

Tyrkias store nasjonalforsamling stemte over Sveriges NATO-medlemskap den 23. januar 2024; 287 stemte for, 55 stemte mot og fire stemte blankt.^[226] Den 25. januar 2024 signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,^[227] og den 26. januar sin utøvende godkjennelse.^[228][229] Tyrkia deponerte sin godkjennelse i Washington D.C. den 26. januar 2024.^[230]

Også Ungarn blokkerte lenge de finske og svenske NATO-søknadene. Den finske søknaden ble ratifisert av nasjonalforsamlingen den 27. mars 2023,^[231] men Sverige måtte fortsatt vente.

Den 14. juni 2023 ble et våpensalg til Ungarn blokkert av USAs senat. Den republikanske senatoren Jim Risch (f. 1943), som sitter i senatets utenrikskomité, blokkerte et våpensalg verdt 735 millioner dollar (rundt 7,7 milliarder kroner). Årsaken var at Ungarn ikke hadde godkjent Sveriges NATO-søknad.^[232]

Den 23. januar 2024 sendte Ungarns statsminister Viktor Orbán (f. 1963) et brev til Ulf Kristersson, og inviterte ham til Budapest.^[233] Den 23. februar 2024 signerte Ungarn og Sverige en militæravtale. Da møttes de to landenes statsministere i Budapest. På en felles pressekonferanse ble det kjent at Ungarn kjøper ytterligere fire Jas 39 Gripen-fly fra Sverige.^[234]

Den 26. februar 2024 godkjente Ungarns parlament den svenske NATO-søknaden. 188 stemte for og 6 stemte mot.^[234][235] Kun de seks representantene fra partiet «vårt hjemlands bevegelse» (Mi Hazánk Mozgalom) stemte mot. Dette er et nasjonalkonservativt og EU-skeptisk parti på ytterste høyre fløy.^[236] Fungerende president i den ungarske nasjonalforsamlingen, László Kövér (f. 1959), signerte ratifiseringen 2. mars 2024.^[237][238] Kövér signerte vedtaket i egenskap av å være parlamentets speaker. Den nyinnsatte presidenten Tamás Sulyok (f. 1956) signerte ratifiseringen 5. mars 2024.^[239] Ratifikasjonsdokumentene ble deponert i Washington D.C. av utenriksminister Peter Szijjarto (f. 1978) den 7. mars 2024 kl. 14:07.^[240][241]

Den 6. mars 2024 reiste statsminister Kristersson og utenriksminister Tobias Billström (f. 1973) til Washington D.C. for å undertegne NATO-dokumenter. De måtte av formelle årsaker arkiveres i USA.^[242]

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg inviterte Sverige til å undertegne Atlanterhavspakten. Statsminister Kristersson signerte dette dokumentet 7. mars 2024. Da han overleverte det til USAs utenriksminister Antony Blinken, var Sverige medlem.^{[243][244][245][246][51][247][248][249]}

Den 11. mars 2024 kl 12:15 ble Sveriges flagg heist utenfor NATO-hovedkvarteret i Brüssel, mens Sveriges nasjonalsang «du gamla, du fria» ble spilt i bakgrunnen.^[250][251]

Ulf Kristersson deltok i seremonien, med forsvarsminister Pål Jonson, utenriksminister Tobias Billström og forsvarssjef Micael Bydén til stede. I tillegg til var lederne for de fem største partiene i Sverige til stede. Også kronprinsesse Victoria av Sverige var vitne til at flagget ble heist til topps.^[252]

Sverige ble medlem samtidig som det pågikk en stor NATO-øvelse i bakgrunnen. Øvelsen Nordic Response fant sted i det nordlige Norden fra 3. til 14. mars 2024. Mer enn 20 000 soldater fra 13 land deltok, hvorav omkring 10 000 var på land. De deltagende landene var Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige, Storbritannia og USA. Øvelsen er en del av NATO-øvelsen Steadfast Defender med til sammen 90 000 deltakere.^[253]

En svensk-finsk infanteriavdeling, med mer enn 5 000 soldater, var stasjonert i den nordfinske byen Hetta, 40 km sør for den finsk-norske grensen. De krysset den finsk-norske grensen og gikk inn i Finnmark ved grensestasjonen Kivilompolo. Deretter rykket de nordover mot Kautokeino. De skulle åpne vei, slik at ytterligere styrker kom etter og trykket tilbake en «invasjon» av Finnmark.^[254]

Kodenavnet på «fienden» var Occasius. En fiendtlig nasjon fra øst som har angrepet Finnmark. Finnmark Landforsvar (FLF) utgjorde hovedtyngden av «fienden», sammen med Porsanger Bataljon, Garnison Sør-Varanger og Heimevernet. I tillegg var det italienske og franske alpejegere, et finsk kompani med stridsvogner og pansrete kjøretøyer og et svensk CV90-kompani.^[255]

På sjøen deltok mer enn 50 ubåter, fregatter, korvetter, hangarskip og ulike amfibiefartøy. I luften deltok over 110 kampfly, transportfly, maritime rekognoseringsfly samt helikoptertypene CH43 Super Stallion, AgustaWestland AW101 (Merlin), Bell AH-1 Cobra og Bell Boeing V-22 Osprey. På bakken trente tusenvis av soldater på å forsvare og beskytte nordisk territorium med ulike artillerisystemer, stridsvogner, beltevogner og andre landfartøy.^[253]

Under øvelsen var forsvaret på vakt mot spionasje. Den 9. mars kl 8:56 ble fire kinesiske turister, tre pensjonister og en guide, arrestert. De hadde flydd droner ved tettstedet Bjerkvik i Narvik kommune i Ofoten. PST ble orientert i saken. Den 11. mars ble alle løslatt. Alle hadde en felles interesse av fotografering, spesielt landskap og nordlys.^[256]

Den 10. mars startet øvelsen «Massive Amphibious Beach Assault»; da gjennomførte styrker fra Italia og USA et strandangrep ved bygda Badderen i Kvænangen kommune i Troms. Styrker fra Spania, Frankrike, Finland og Sverige deltok også.^[257][258] Christopher J. Mahoney, general i US Marines, som besøkte Alta i forbindelse med øvelsen, kom med skarpe advarsler mot Putin og Russland.^[259]

Den 27. februar 2024 kom Russlands ambassade i Stockholm med truende uttalelser om svensk Nato-inntreden. «Russland vil komme med mottiltak av politisk og militærteknisk karakter for å minimere trusler mot sin nasjonale sikkerhet. Deres konkrete innhold vil avhenge av betingelsene og omfanget av Sveriges integrering i NATO, inkludert en eventuell utplassering av tropper, stridsmiddel og våpen i dette landet», skrev ambassaden ved Viktor Tatarintsev (f. 1954) i et innlegg på Telegram.^[260]

«Det er ingen tilfeldighet at disse grunnleggende verdiene i svensk politikk [svensk nøytralitet] ble ivrig forsvart av slike verdensberømte og respekterte svenske statsmenn som Per Albin Hansson, Tage Erlander, Olof Palme, Ingvar Carlsson og andre. Det er veldig trist at dagens svenske herskere, som bryr seg så mye om bildet av Sverige i utlandet, har revet ned hjørnesteinen i landets nasjonale identitet og autoritet på den internasjonale arenaen», skrev ambassaden videre.^[260]

Etter å ha signert tiltredelsesprotokollen begynte ratifiseringen i hvert enkelt av NATO-landene. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et enkeltkamret parlament (liksom Norge); andre har et tokammersystem. I tillegg måtte statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjenne vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet, før protokollen var ratifisert.

Endelig måtte hvert av NATO-landene deponere sin godkjennelse i Washington D.C.. Den 7. mars 2024 hadde det siste av de 31 landene deponert sin godkjennelse. Ifølge artikkel II i NATO, trådte tiltredelsesprotokollen i kraft på denne datoen.

Prosessen for de forskjellige landenes godkjennelse var som følger:

• Utenriksminister Mélanie Joly (f. 1979) deponerte tiltredelsesprotokollen på vegne av Canada den 5. juli 2022.^[139][261]
• Den 5. juli 2022 undertegnet utenriksminister Anniken Huitfeldt (f. 1969) en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen. Den norske ratifikasjonen ble 7. juli deponert i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene. Danmark og Canada var først ute blant de allierte til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli.^{[262][263][264]} Island deponerte sin godkjennelse av protokollen den 6. juli 2022.
• Nasjonalforsamlingen i Estland (Riigikogu) ble samlet i et ekstraordinært møte den 6. juli 2022, for å ratifisere tiltredelsesprotokollen.^[265] Ratifiseringen fikk 79 stemmer; ingen stemte mot og 3 representanter stemte blankt.^[266] Vedtaket fikk presidentens godkjennelse senere på dagen.^[267] Estland deponerte protokollen den 22. juli 2022.
• Den britiske regjeringen, under ledelse av statsminister Boris Johnson (f. 1964), ratifiserte protokollen 6. juli 2022.^[268] Senere på dagen signerte utenriksminister Liz Truss tiltredelsesprotokollen. Den ble deponert 8. juli 2022.^[269]
• Underhuset i Polen (Sejm) ratifiserte protokollen den 7. juli 2022.^[270] 442 representanter stemte for, mens 18 representanter ikke deltok i avstemningen.^[271][272] Den 20. juli 2022 vedtok Senatet protokollen med 96 stemmer. Ingen stemte mot. Polens president godkjente vedtaket den 22. juli 2022.^[273]
• Parlamentet i Albania ratifiserte også protokollen den 7. juli 2022. 140 representanter stemte for, ingen stemte mot og ingen stemte blankt.^[274][275] Albanias president Ilir Meta godkjente ratifiseringen 10. juli 2022.^[276] Albania deponerte sin godkjennelse 21. august 2022.
• Underhuset (Tweede Kamer) i Nederland voterte over saken den 7. juli 2022. 142 representanter stemte for tiltredelsesprotokollen, 8 stemte mot og ingen stemte blankt.^[277][278] Den 12. juli voterte Senatet (Eerste Kamer) over saken. 71 representanter stemte for tiltredelsesprotokkelen, 1 stemte mot og 3 stemte blankt.^[279] Protokollen fikk kongelig godkjenning den 13. juli 2022.^[279] Nederland deponerte ratifikasjonen den 20. juli 2022.
• Den tyske Forbundsdagen godkjente tiltredelsesprotokollen den 8. juli 2022. Beslutningen fikk støtte fra partiene i regjeringskoalisjonen (SPD og Bündnis 90/Die Grünen), så vel som fra opposisjonspartiene CDU/CSU, FDP og AfD. Bare medlemmene fra Die Linke, og to fra AfD, stemte mot.^{[280][281][282]} Samme dag godkjente Forbundsrådet tiltredelsesprotokollen enstemmig med 69 mot 0 stemmer.^[283] Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (f. 1956) godkjente vedtaket den 11. juli 2022.^[284] Statssekretær Tobias Lindner deponerte Tysklands ratifikasjon av tiltredelsesprotokollen den 20. juli 2022.^[285]

• Den 12. juli 2022 vedtok deputertkammeret i Luxembourg tiltredelsesprotokollen med 58 stemmer. 2 stemte blankt.^[286] Storhertugen Henri av Luxembourg (f. 1955) godkjente vedtaket 22. juli 2022.^[287] Landet deponerte sin ratifikasjon den 9. august 2022.^[288]
• I Bulgaria voterte parlamentet over saken den 13. juli 2022. Tiltredelsesprotokollen ble godkjent med 195 mot 11 stemmer.^[289] Bulgarias president godkjente ratifiseringen 18. juli 2022.^[290] Bulgaria deponerte sin godkjennelse 9. august 2022.
• Den 14. juli 2022 ratifiserte nasjonalforsamlingen i Slovenia tiltredelsesprotokollen med 77 mot 5 stemmer.^[291] Slovenias president godkjente ratifiseringen 22. juli 2022.^[292] Slovenia deponerte sin godkjennelse den 24. august 2022.
• Den 14. juli 2022 ratifiserte Latvias parlament (Saeima) tiltredelsesprotokollen med 78 mot 0 stemmer.^[293] Latvias president Egils Levits (f. 1955) godkjente ratifiseringen 15. juli 2022.^[294] Latvia deponerte protokollen 22. juli 2022.
• Den 15. juli 2022 ratifiserte Kroatias parlament tiltredelsesprotokollen med 125 mot 3 stemmer.^[295] Kroatias president signerte ratifikasjonen den 19. juli 2022.^[296] Kroatia deponerte sin godkjennelse 25. august 2022.
• Den 20. juli 2022 ratifiserte parlamentet i Litauen (Seimas) protokollen med 112 mot 1 stemmer.^[297] Litauens president godkjente ratifiseringen samme dag.^[298] Den 4. august 2022 deponerte Litauen sin godkjennelse av tiltredelsesprotokollen.
• Den 20. juli 2022 ratifiserte Romanias deputertkammer tiltredelsesprotokollen med stemmer 227 stemmer. 3 representanter stemte blankt.^[299] Samme dag ratifiserte Romanias senat protokollen med 96 mot 0 stemmer.^[300] Den 22. juli 2022 ble ratifiseringen godkjent av Romanias president Klaus Iohannis (f. 1959).^[301] Romania deponerte sin godkjennelse 22. august 2022.
• Den 20. juli 2022 godkjente Belgias representantkammer tiltredelsesprotokollen med 121 mot 11 stemmer.^[302] Ratifikasjonen ble godkjent av kongen av Belgia, Philippe av Belgia (f. 1960), den 31. juli 2022 og den 11. august 2022 deponerte Belgia sin godkjennelse.

• Den 21. juli 2022 godkjente Frankrikes senat tiltredelsesprotokollen med 323 mot 17 stemmer. 8 stemte blankt.^[303] Frankrikes nasjonalforsamling godkjente tiltredelsesprotokollen 2. august 2022 med 209 mot 46 stemmer. 53 stemte blankt.^[304] Den franske presidenten Emmanuel Macron godkjente ratifikasjonen den 13. august 2022.^[305] Frankrike deponerte sin godkjennelse 26. august 2022.
• Den 11. juli 2022 ga det hvite hus i USA beskjed til senatet om at de burde ratifisere tiltredelsesprotokollen.^[306] Senatet voterte over saken den 3. august 2022, og godkjente tiltredelsesprotokollen med 95 mot 1 stemmer. 1 stemte blankt.^{[307][308][a]} USAs president Joe Biden signerte ratifiseringen 9. august 2022.^[310] USA deponerte sin godkjennelse av protokollen 18. august 2022.
• Den 21. juli 2022 ratifiserte Nord-Makedonia tiltredelsesprotokollen med 103 mot 2 stemmer.^[311] Ratifiseringen fikk presidentens godkjennelse den 28. juli 2020.^[312] Nord-Makedonia deponerte sin godkjennelse 22. august 2022.
• Den 28. juli 2022 ratifiserte parlamentet i Montenegro tiltredelsesprotokollen med 57 mot 2 stemmer. 11 stemte blant.^[313] Den 1. august 2022 signerte landets president tiltredelsesprotokollen.^[314] Den 13. september 2022 deponerte Montenegro sin godkjennelse av protokollen.
• Italias deputertkammer ratifiserte tiltredelsesprotokollen den 2. august 2022 med 398 mot 9 stemmer. 20 stemte blankt.^[315] Den 3. august 2022 ratifiserte Italias senat tiltredelsesprotokollen med 202 stemmer mot 13. 2 stemte blankt.^[316] Italias president godkjente ratifiseringen den 5. august 2022.^[317] Italia deponerte sin godkjennelse 17. august 2022.
• Tsjekkias senat voterte over tiltredelsesprotokollen 10. august 2022. 66 stemte for, og 0 stemte mot.^[318] Avstemningen i deputertkammeret fant sted 27. august 2022. 135 stemte for, 4 stemte mot og 12 stemte blankt.^[319] Presidenten i Tsjekkia, Miloš Zeman (f. 1944), signerte ratifikasjonen den 31. august 2022.^[320] Tsjekkia deponerte sin godkjennelse av protokollen den 19. september 2022.

• Spanias deputertkammer voterte over saken 15. september 2022. 290 stemte for, 11 stemte mot, mens 47 stemte blankt.^[321] Spanias senat voterte over saken 21. september 2022. 245 representantet stemte for, 1 stemte mot og 17 stemte blankt.^[322] Ratifiseringen ble godkjent av kong Felipe VI av Spania (f. 1968) den 27. september 2022.^[321] Den 6. oktober 2022 deponerte Spania sin godkjennelse av protokollen.
• Parlamentet i Hellas voterte over saken 15. september 2022. 299 representanter (Nytt demokrati (157), SYRIZA (85), Kinima Allagis (57)) stemte for, mens 32 stemte mot (Hellas' kommunistiske parti (15), Elliniki Lisi (10) og MeRA25 (7)).^[323] Ratifiseringen ble godkjent av president Katerina Sakellaropoulou (f. 1956) den 15. september 2022.^[324] Hellas deponerte sin godkjennelse av protokollen 14. oktober 2022.
• Republikkens forsamling i Portugal voterte over saken 16. september 2022. 219 representanter stemte for, 11 stemte mot og 9 stemte blankt.^[325][326] Presidenten i Portugal, Marcelo Rebelo de Sousa (f. 1948), signerte ratifiseringen den 19. september 2022.^[327] Portugal deponerte sin godkjennelse 11. oktober 2022.
• Nasjonalrådet i Slovakia voterte over saken 27. september 2022. 124 representanter stemte for, 15 stemte mot, mens 1 stemte blankt.^[328] Slovakias president Zuzana Čaputová (f. 1973) godkjente utvidelsen 28. september 2022.^[329] Slovakia deponerte sin godkjennelse av protokollen den 4. oktober 2022.^[330]
• Finland deponerte sin godkjennelse 4. april 2023, samme dag som de ble NATO-medlem.^[331]
• Tyrkias store nasjonalforsamling stemte over Sveriges NATO-medlemskap den 23. januar 2024; 287 stemte for, 55 stemte mot og fire stemte blankt.^[226] Den 25. januar 2024 signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,^[227] og den 26. januar 2024 sin utøvende godkjennelse.^[228][229] Tyrkia deponerte sin godkjennelse i Washington D.C. den 26. januar 2024.^[230]
• Ungarns parlament begynte drøftingen av finsk og svensk NATO-medlemskap den 1. mars 2023.^[332] Den finske søknaden ble ratifisert 27. mars 2023.^[231] Parlamentet stemte over den svenske søknaden 26. februar 2024. 188 stemte for og 6 stemte mot.^[234] Fungerende president i den ungarske nasjonalforsamlingen signerte ratifiseringen 2. mars 2024.^[237] Den nyinnsatte presidenten signerte ratifiseringen 5. mars 2024.^[239] Ratifikasjonsdokumentene ble deponert i Washington D.C. den 7. mars 2024.^[240]

Hendelse	Dato
Partnerskap for fred	9. mai 1994 [333]
NATO-søknaden levert	18. mai 2022 [334]
Invitasjon til å delta	29. juni 2022 [335]
Tiltredelsesprotokollen signert	5. juli 2022 [157]
Tiltredelsesprotokollen deponert	7. mars 2024
Riksdagen vedtar medlemskap	16. mai 2023
Ikrafttreden	7. mars 2024
Fullt medlemskap	7. mars 2024

Signatur	Dato	Institusjon			Blank	Deponert[336]
Albania	7. juli 2022	Parlamentet	140	0	0	11. august 2022
	10. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Belgia	20. juli 2022	Representantkammeret	121	11	0	11. august 2022
	21. juli 2022	Kongelig godkjenning	Godkjent
Bulgaria	13. juli 2022	Parlamentet	195	11	0	9. august 2022
	18. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Canada	2. juni 2022
		Underhuset	323	0	0	5. juli 2022
	5. juli 2022	Regjeringen	Godkjent
Danmark	7. juni 2022	Folketinget	95	0	0	5. juli 2022
Estland	6. juli 2022	Riigikogu	79	0	3	22. juli 2022
		Presidentens godkjenning	Godkjent
Finland	17. mai 2022	Riksdagen (søknad)	188	8	3	4. april 2023
	1. mars 2023	Riksdagen (medlemskap)	184	7	1
	23. mars 2023	Presidentens godkjenning	Godkjent
Frankrike	2. august 2022	Nasjonalforsamlingen	209	46	53	16. august 2022
	21. juli 2022	Senatet	323	17	8
	13. august 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Hellas	15. september 2022	Parlamentet	299	32	0	14. oktober 2022
		Presidentens godkjenning	Godkjent
Island	7. juni 2022	Alltinget	44	0	5	6. juli 2022
	5. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Italia	2. august 2022	Deputertkammeret	398	9	20	17. august 2022
	3. august 2022	Senatet	202	13	2
	5. august 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Kroatia	15. juli 2022	Parlamentet	125	3	0	25. august 2022
	19. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Latvia	14. juli 2022	Saeima	78	0	0	22. juli 2022
	15. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Litauen	20. juli 2022	Seimas	112	1	0	4. august 2022
		Presidentens godkjenning	Godkjent
Luxembourg	12. juli 2022	Deputertkammeret	58	0	2	9. august 2022
	22. juli 2022	Storhertugens godkjennelse	Godkjent
Montenegro	28. juli 2022	Parlamentet	57	2	11	13. september 2022
	1. august 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Nederland	7. juli 2022	Tweede Kamer	142	8	0	20. juli 2022
	12. juli 2022	Eerste Kamer	71	1	3
	13. juli 2022	Kongelig godkjenning	Godkjent
Nord-Makedonia	27. juli 2022	Forsamlingen	103	1	0	22. august 2022
	28. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Norge	16. juni 2022	Stortinget	98	4	0	7. juli 2022
	22. juni 2022	Godkjent i statsråd	Godkjent
Polen	7. juli 2022	Sejm	442	0	0	3. august 2022
	20. juli 2022	Senatet	96	0	0
	22. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Portugal	16. september 2022	Republikkens forsamling	219	11	9	11. oktober 2022
	19. september 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Romania	20. juli 2022	Deputertkammeret	227	0	3	22. august 2022
		Senatet	96	0	0
	22. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Slovakia	27. september 2022	Nasjonalrådet	124	15	1	4. oktober 2022
	28. september 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Slovenia	14. juli 2022	Nasjonalforsamlingen	77	5	0	24. august 2022
	22. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Spania	15. september 2022	Deputertkammeret	290	11	37	6. oktober 2022
	21. september 2022	Senatet	245	1	17
	27. september 2022	Kongelig godkjenning	Godkjent
Storbritannia	6. juli 2022	Regjeringen	Godkjent			8. juli 2022
Sverige	22. mars 2022	Riksdagen	267	37	0	7. mars 2024
	16. mai 2023	Regjeringen	Godkjent
Tsjekkia	27. august 2022	Deputertkammeret	135	4	12	19. september 2022
	10. august 2022	Senatet	66	0	0
	31. august 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Tyrkia	23. januar 2024	Nasjonalforsamlingen	287	55	4	26. januar 2024
	25. januar 2024	Presidentens godkjenning (lovgivende)	Godkjent
	26. januar 2024	Presidentens godkjenning (utøvende)	Godkjent
Tyskland	8. juli 2022	Forbundsdagen	695	41	0	20. juli 2022
		Forbundsrådet	69	0	0
	11. juli 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent
Ungarn	26. februar 2024	Parlamentet	188	6	0	7. mars 2024
	5. mars 2024	Presidentens godkjenning	Godkjent
USA	3. august 2022	Senatet	95	1	1	18. august 2022
	9. august 2022	Presidentens godkjenning	Godkjent

• Holmström, Mikael (2011). Den dolda alliansen: Sveriges hemliga NATO-förbindelser, Forskningsprogrammet Försvaret och det kalla kriget (FOKK) (på svensk). Stockholm. ISBN 9789173534048. 

• (en) Offisielt nettsted
• (sv) Offisielt nettsted
• (en) Relations of Sweden and NATO – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Biden Delivers Remarks With Swedish Prime Minister, President Of Finland | NBC News, Youtube, 19. mai 2022
• Sweden formally joins Nato military alliance | BBC News, Youtube, 7. mars 2024