Svart svane-teorien

Cygne noir er fransk for svart svane (Cygnus atratus).
Nassim Nicholas Taleb

En svart svane er en metafor som beskriver en uventet hendelse med stor betydning og konsekvens.

Begrepet er basert på et latinsk uttrykk som antok at svarte svaner ikke eksisterte. Uttrykket ble brukt frem til rundt 1697 da nederlandske sjømenn så dem i Australia. Etter dette ble begrepet omtolket til å bety en uforutsett og betydningsfull hendelse.[1][2]

Uttrykket ble popularisert av Nassim Nicholas Taleb i hans bok «The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable». I denne sammenhengen brukes en «svart svane» som et begrep for hendelser som:

  1. Kommer som en overraskelse: Hendelsen er utenfor det man vanligvis forventer, og det er lite som tilsier at den skulle inntreffe.
  2. Har en stor innvirkning: Når den skjer, har hendelsen betydelige konsekvenser.
  3. Blir rasjonalisert i ettertid: Etter hendelsen har skjedd, prøver folk å forklare hvorfor det skjedde, som om det var forutsigbart hele tiden.

Bakgrunn

Uttrykket svart svane stammer fra et latinsk uttrykk; det eldste kjente eksempelet er fra den romerske poeten Juvenalis på 100-tallet, som i sin Satire VI beskrev noe som «rara avis in terris nigroque simillima cygno» («en fugl så sjelden på jorden som en sort svane»).[3]:165[4] Da uttrykket ble skapt, antok romerne at sorte svaner ikke eksisterte.[2] Metaforens betydning ligger i dens analogi til hvor sårbart ethvert tankesystem er. Et sett med konklusjoner kan bli ugyldige hvis noen av dets grunnleggende forutsetninger blir motbevist. I dette tilfellet ville observasjonen av en eneste sort svane ødelegge logikken i ethvert tankesystem, samt enhver resonnement basert på denne logikken.

Juvenals uttrykk var vanlig i 1500-tallets London som en betegnelse på umulighet. London-uttrykket stammer fra den gamle verdens antakelse om at alle svaner måtte være hvite, fordi alle historiske beskrivelser av svaner rapporterte at de hadde hvite fjær. I den sammenhengen var en sort svane enten umulig eller i det minste ikke-eksisterende.

Juvenals uttrykk var en vanlig frase i London på 1500-tallet for å uttrykke noe som var umulig.[5] Dette uttrykket stammer fra den gamle verdens antakelse om at alle svaner måtte være hvite, siden alle historiske beskrivelser av svaner rapporterte at de hadde hvite fjær. I den sammenhengen var en sort svane enten umulig eller i det minste ikke-eksisterende.[6]

Imidlertid ble nederlandske oppdagelsesreisende ledet av Willem de Vlamingh i 1697 de første europeerne til å se sorte svaner, i Vest-Australia.[2] Begrepet utviklet seg deretter til å symbolisere ideen om at en oppfattet umulighet senere kan bli motbevist. Taleb bemerker at John Stuart Mill på 1800-tallet brukte den sorte svanen som en logisk feilslutning for å identifisere falsifikasjon.

Taleb diskuterte sorte svane-hendelser i sin bok Fooled By Randomness fra 2001, som handlet om finansielle hendelser. I sin bok The Black Swan fra 2007 utvidet han metaforen til å omfatte hendelser utenfor finansmarkedene. Taleb ser på nesten alle store vitenskapelige oppdagelser, historiske hendelser og kunstneriske prestasjoner som sorte svaner—uten styring og uforutsigbare. Han gir eksempler som fremveksten av internett, den personlige datamaskinen, første verdenskrig, oppløsningen av Sovjetunionen og angrepene den 11. september 2001 som sorte svane-hendelser.[7]

Identifisering

Basert på forfatterens kriterier:

  1. Hendelsen er en overraskelse (for observatøren).
  2. Hendelsen har en stor påvirkning.
  3. Etter den første dokumenterte forekomsten av hendelsen blir den rasjonalisert i ettertid, som om den kunne vært forventet; det vil si at de relevante dataene var tilgjengelige, men ikke tatt i betraktning i risikohåndteringsprogrammer. Det samme gjelder for individuell personlig oppfatning.

Ifølge Taleb var koronapandemien ikke en svart svane, ettersom det med stor sikkerhet var forventet at en global pandemi ville inntreffe til slutt. I stedet betraktes det som en hvit svane – en slik hendelse har stor innvirkning, men er forenlig med statistiske egenskaper.[8][9]

Håndtering av svarte svaner

Den praktiske målsettingen med Talebs bok er ikke å forutsi hendelser som er umulige å forutsi, men å bygge robusthet mot negative hendelser samtidig som man utnytter positive hendelser. Taleb hevder at banker og handelsbedrifter er svært sårbare for farlige sorte svane hendelser og er utsatt for uforutsigbare tap. Når det gjelder virksomhet, og kvantitativ finans i særdeleshet, kritiserer Taleb den utbredte bruken av normalfordelingsmodellen som benyttes i finansiering, og kaller det en stor intellektuell svindel. Taleb utdyper robusthetskonseptet som et sentralt tema i sin senere bok, «Antifragile: Things That Gain From Disorder».

I den andre utgaven av «The Black Swan» gir Taleb «Ti prinsipper for et svart svane robust samfunn.»

Taleb uttaler at en svart svane hendelse avhenger av observatøren. For eksempel, hva som kan være en svart svane overraskelse for en kalkun, er ikke en svart svane-overraskelse for dens slakter; derfor bør målet være å «unngå å være kalkunen» ved å identifisere områder med sårbarhet for å «gjøre de svarte svanene hvite».[10]

Se også

  • Ukjente ukjente – En type svart-svane-hendelse
  • Sommerfugleffekten – Ideen om at små årsaker kan ha store effekter
  • Deus ex machina – Konstruert enhet for å løse handlingen i et dramatisk verk
  • Dominoeffekt – Kumulativ effekt produseres når en hendelse setter i gang en kjede av andre hendelser
  • Falsifikasjon – Egenskapen til et utsagn som kan motsiges logisk
  • Den lange halen – Funksjon av noen statistiske fordelinger
  • Mirakel – Hendelse kan ikke forklares av naturlig eller vitenskapelig lov
  • Perfekt storm – Uttrykk
  • Uaktsomhet – Begrep for uforsiktighet eller skjødesløshet

Referanser

  1. ^ «Black swan event | Definition, History, Examples, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 17. august 2024. Besøkt 18. august 2024. 
  2. ^ a b c Haworth, David (10. juni 2021). «Friday essay: a rare bird — how Europeans got the black swan so wrong». theconversation.com. Besøkt 28. mars 2024. 
  3. ^ Puhvel, Jaan (sommeren 1984). «The Origin of Etruscan tusna ("Swan")». The American Journal of Philology. Johns Hopkins University Press. 105 (2): 209–212. JSTOR 294875. doi:10.2307/294875. 
  4. ^ Juvenal; Persius; Ramsay, George Gilbert. «Satire VI». Satires (på engelsk). WikiSource. Besøkt 23. april 2020. «'Do you say no worthy wife is to be found among all these crowds?' Well, let her be handsome, charming, rich and fertile; let her have ancient ancestors ranged about her halls; let her be more chaste than the dishevelled Sabine maidens who stopped the war—a prodigy as rare upon the earth as a black swan!» 
  5. ^ «Black swan». forexglossary.com. Arkivert fra originalen 9. november 2022. Besøkt 22. september 2021. 
  6. ^ Hammond, Peter (October 2009), «Adapting to the entirely unpredictable: black swans, fat tails, aberrant events, and hubristic models», WERI Bulletin (UK: Warwick) (1), http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/economics/research/centres/eri/bulletin/2009-10-1/hammond/, besøkt 20 January 2016 
  7. ^ Taleb, Nassim Nicholas (2010). The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable (andre utg.). London: Penguin. ISBN 978-0-14103459-1. Besøkt 25. april 2020. 
  8. ^ The Pandemic Isn't a Black Swan but a Portent of a More Fragile Global System. The New Yorker. 21. april 2020. 
  9. ^ Taleb, Nassim Nicholas (25. mars 2020). «Corporate Socialism: The Government is Bailing Out Investors & Managers Not You». medium.com. 
  10. ^ Webb, Allen (desember 2008). «Taking improbable events seriously: An interview with the author of The Black Swan (Corporate Finance)» (PDF). McKinsey Quarterly. McKinsey. s. 3. Arkivert fra originalen (Interview; PDF) 7. september 2012. Besøkt 23. mai 2012. «Taleb: In fact, I tried in The Black Swan to turn a lot of black swans white! That's why I kept going on and on against financial theories, financial-risk managers, and people who do quantitative finance.» 

Litteratur