Stockholms stads tänkeböcker er en samling protokoller fra Stockholms rådhus der de eldste anførslene som er bevart skriver seg fra 1474; det antas at det ble ført slike protokoller også før det årstallet. Dokumentene gjelder arveskifter, huskjøp, dåp av kongelige, brobygging, husdyrhold og beretninger om ekteskapstvister.[1]
Etymologi
Ordet tankebok er avledet fra det tyske Andenken, som betyr å minnes eller huske; det dreier seg altså om protokoller som ble ført for at man skulle huske i ettertid hva som var blitt bestemt.
Innhold og datering
I tankebøkene ble det nedtegnet avgjørelser fattet på Stockholms rådhus ved Stortorget i Gamla stan.
De tidligste bevarte bøkene er fra år 1474; det er ukjent hvor tidlig man begynte å føre slike protokoller. Det fantes nok tankebøker allerede før 1474, ettersom protokollen fra 1474 har en "C" på omslaget og den neste en "D". Det er derfor grunn til å tro at det også har eksistert protokoller merket "A" og "B", slik at man trolig kan regme seg tilbake til 1460-tallet.[2]
På Stockholms stadsarkiv oppbevares de originale tankebøkene fra 1474–1660 og arkivet har gitt ut tankebøkene fra 1592-1635 på trykk. I databasen Stockholmskällan er det publisert utdrag fra tankebøkene 1479–1629 i PDF-format. Göteborgs universitetsbibliotek har digitalisert protokollene.[3]
Den første skriftlige informasjonen om romfolk i Sverige ble skrevet i Stockholms stads tänkeböcker den 29. september 1512.
