Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS). Den ble innført som en tittel i 1925, og ble en grad i 1928. Den ble gitt til kommandanter for avdelinger kalt Standarten, med 300–500 mann.
I 1929 ble den delt i to grader, Standartenführer (I) og Standartenführer (II). Dette systemet ble oppgitt allerede i 1930 da både SA og SS utvidet gradssystemene.[trenger referanse]
Insigniene bestod av et enkelt eikeløv på begge jakkeslag. Dette var en av de første grader for insignier på begge jakkeslag ble innført, til fordel for insignier på et jakkeslag og enhetsmerke på det andre. En Standartenführer i Waffen-SS bar også skuldermerker som oberster i Wehrmacht.