Spolia opima (latin for «det beste trofé»)^[1] er betegnelsen på krigsbyttet, rustningen, våpnene, og andre effekter en romersk general hadde tatt fra en stridende general i en mann mot mann kamp. Selv om romerne tok all slags trofeer fra en slagmark, er spolia opima sett på som det mest ærefulle krigsbytte en kunne få.

I antikkens Roma skal det kun ha skjedd tre slike tilfeller der en general har fått spolia opima. Den første var av den mytologiske Romulus, tatt fra Acro; den andre av Aulus Cornelius Cossus, tatt fra Lar Tolumnius, konge av Veientes; den siste av Marcus Claudius Marcellus, tatt fra Viridomarus, konge av en keltisk stamme i Nord-Italia.^[2]