Sphinditeles
| Sphinditeles | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sphinditeles Broun, 1881 | |||
| Synonymi | |||
| Mesanobium Sharp, 1882 | |||
| Populærnavn | |||
| borebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer | ||
| Utbredelse | New Zealand | ||
| Inndelt i | |||
Sphinditeles er en slekt av vedborende borebiller.
Utseende
Middelsstore, avlange, mørke biller med sylindrisk kroppsform, gjerne forholdsvis store til borebiller å være. Hodet er lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde. Antennene er tynne og trådformede. De består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forjoldsvis lite, nesten kvadratisk sett ovenfra, omtrent så bredt som hodet og betyudelig smalere enn de jevnbrede dekkvingene.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Levevis
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Utbredelse
Slekten lever på New Zealand.
Systematisk inndeling
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Infraordenen Bostrichiformia
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Slekten Sphinditeles Broun, 1881 - usikkert om denne hører til her
- Sphinditeles atriventris Broun, 1881
- Sphinditeles debilis (Sharp, 1882)
- Sphinditeles dorsalis Broun, 1893
- Sphinditeles nigricornis Broun, 1893
- Sphinditeles niticollis (Broun, 1912)
- Sphinditeles rufescens Broun, 1893
- Sphinditeles ruficornis Broun, 1893
- Slekten Sphinditeles Broun, 1881 - usikkert om denne hører til her
- Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
- Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
- Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
- Infraordenen Bostrichiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
Eksterne lenker
- (en) Sphinditeles i Encyclopedia of Life
- (en) Sphinditeles i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Kategori:Sphinditeles – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sphinditeles – detaljert informasjon på Wikispecies
Content Disclaimer
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.
- The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
- There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
- It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
- Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
- Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.