Spandrille,[1]spandrill[2] eller svikkel[2] er i arkitekturen feltet mellom to buer eller mellom en bue og den rette vinkelen mellom en loddrett og en vannrett bygningsdel. Spandriller kan være plane, men brukes også ofte som felt for arkitektonisk dekor.
Eksempler
Spandriller er innrammede, mer eller mindre trekantformede utfyllingsflater som for eksempel kan være mellom buekonstruksjoner i en arkade. Bygningsdelen kan også være på en vegg over en bueformet dør. Vertikalleddet i den rettvinklede innfatningen kan da være en pilaster (støttende eller dekorativ veggstolpe i murverk), mens det ovenforliggende horisontalleddet kan være en gesims (framspringende, vannrett fasadeledd). Spandrille kan også være en buet, trekantet eller formet konsoll (kragstein eller annet til støtte for hvelv, balkong eller utspring) i et ellers åpent hjørne.[3]
Kalkmaleri av Pierre-Amédée Brouillet (1826-1901) på en spandrille eller en pendentiv (overgangen mellom et kantete rom og en kuppel) i Église Saint-Nicolas i landsbyen Civray i Frankrike.
Ordbakgrunn
Ordet spandrille er en tysk avledning av gammelfranskspandrille som igjen kommer fra det latinskeexpandere som betyr «utvide, utstrekke».[4]
Det engelske spandrel brukes i biologien også om en synlig egenskap ved en organisme som har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon som et biprodukt av en annen egenskap. Begrepet er dannet på bakgrunn av den tilsynelatende meningsløse funksjonen til en arkitektonisk spandrille.
Ordet svikkel kommer fra det tyske Zwickel og er et samlebetegnelse for forskjellige utfyllingsledd: spandrill, pendentiv, framskutt del av stalaktitthvelv og en form for påforing.[2] Svikkel kan også brukes om andre kilefomede innlegg, på svensk for eksempel om
Se også
Pendentiv, arkitektonisk element (sfærisk triangel) mellom et fir- eller mangekantet rom og en kuppel