Ingenting er kjent om Sosibios' bakgrunn, opprinnelse eller foreldre, skjønt det er mulig at han var en sønn av Sosibios fra Tarentum, en av kapteinene i livvakten til Ptolemaios II Filadelfos, den andre ptolomeiske farao, men det kan ikke bekreftes. Det finnes heller ingen redegjørelse som forteller om hvordan Sosibios steg opp til sin maktposisjon, men han dukker opp umiddelbart etter at Ptolemaios IV Filopator kom på tronen i 221 f.Kr. Han fikk stor innflytelse på den unge kongen og synes å ha holdt bortimot eneveldig makt over alle de statlige affærer.
Han viste seg snart verdig, som beskrevet av historikeren Polybios, som et beredt og listig instrument av autokratiet (eneveldet). Det var under Sosibios' administrasjon, om ikke nødvendigvis ved hans tilskyndelse, men likevel mulig, at Ptolemaios IV Filopator fikk myrdet i rekkefølge sin onkel Lysimakhos, sin bror Magas (brent til døde i badet sitt), og sin mor Berenike II. Ikke lenge etter fikk Kleomenes fra Sparta, som hadde innflytelse over leiesoldatene, samme skjebne.[1]
Mens den unge konge selv henga seg til luksus og utsvevelser, synes hele administreringen av kongedømmet overlatt til Sosibios. Han lot både finansene og det militære forsvaret forfalle farefullt. Da Antiokos III den store, konge av det hellenistiskeSelevkideriket, erklærte krig mot Egypt og invaderte Koilesyria, selve porten til Egypt. Grunnet forfallet tok det tid før Ptolemaios eller mer sannsynlig hans ministre kunne samle en slagkraftig hær for å møte selevkidekongen. Sosibios viste derimot en del behendighet i å forsinke Antiokos' framgang ved å drive forhandlinger inntil det ble samlet en egyptisk hær av leiesoldater. I 218 f.Kr. dro Ptolemaios selv ut i marken i egen person for å lede hæren. Sosibios fulgte ham og var tilstede i det avgjørende slaget ved Rafia som ble utkjempet den 22. juni217 f.Kr. Det var et av de største slagene mellom de hellenistiske etterfølgerstatene til Aleksander den store. Det var Egypt som gikk av med seieren og tok overherredømmet over Koilesyria. Etterpå var det igjen Sosibios som ledet forhandlingene om fredsbetingelsene.[2]
Sosibios synes å ha beholdt sin makt uten opposisjon i løpet av resten av styret til Ptolemaios IV Filopator, men han måtte dele den til en viss grad med den beryktede Agathokles. Det er liten informasjon om de siste årene av denne tiden. Det ble fortalt at han var ansvarlig for å sørge for henrettelsen av Filopators søster og hustru Arsinoe III,[3] slik han også tidligere hadde fått utført andre politiske mord.[4] Men uansett hvor dreven Sosibios var i å beherske maktspillet og intrigene ved hoffet, var likevel ikke like hensynsløs som Agathokles. Etter at Filopator døde i 203 f.Kr. var det de to ministrene i fellesskap som tok formynderskapet over den unge konge Ptolemaios V Epifanes (203–181 f.Kr.), men etter hvert synes det som om Sosibios ble forbigått og utmanøvrert av Agathokles og drept. Alle enkelheter av disse hendelser er derimot ikke lenger kjente.[5]
