Hun ble født på godset Beck som barn av hertug August Philip av Beck og Marie Sibylle av Nassau-Saarbrücken (1628–1699). Som ung har hun formentlig oppholdt seg hos slektninger, deriblant hos Friedrich II (1633–1708), landgreve av Hessen-Homburg.[2] Etter at hennes onkel Anton Günther av Oldenborg døde i 1667, tilfaldt grevskapet Oldenborg det danske kongehus, mens Anton Günther residens Rastede tjente som offisiell bolig for danske tjenestemenn. Sophie Eleonore, som var ugift, fikk i 1701 lov til å slå seg ned på Rastede. Med tillatelsen fulgte 200 riksdaler (senere forhøyet til 300) til årligt underhold, hvilket ikke var nok til å holde gamle, falleferdige bygningene i stand. Hun henvendte seg derfor flere ganger til hoffet i København om finansiell understøttelse til forbedringer av slottet.[3]
Arvinger og gravsted
Midt i 60-årene begynte Sophie Eleonore å sysle med planer om et standsmessig gravsted. Hun skrev til kongen og bad om å få lov til å bruke krypten i St.-Ulrichs-Kirche i Rastede som sitt siste hvilested, hvilket hun fikk tillatelse til, mot å skjenke kirken 100 daler.[4] Som arving innsatte hun først nevøen Peter August av Beck. Da han senere gikk i russisk tjeneste, bad hun om at testamentet ble endret til fordel for sin ugifte kusine Christiane Ernestine av Glücksburg (1699–1742). Da denne døde i 1742 ble en annen slektning, Antoinette til Schaumberg-Lippe-Sternberg-Alverdissen begunstiget. Hun slo seg ned på Rastede og ble hos Sophie Eleonore i de siste år av hennes liv.[5]
Prinsesse Sophie Eleonore døde 3. mai 1744 og ble 11 dager senere begravet i en sandstenssarkofag i den østlige del av krypten. På kisten ses huset Becks våpenskjold med de slesvig-holstenske våpen samt den norske løve. I en kartusj leses: Ihro Hochfurstlichen Durchlaucht haben alhier auff den Hause Rastede gewohnet 43 Jahr.
Gravrøvere
Etter nesten 200 år trengte i 1945 canadiske soldater inn i krypten og åpnet prinsessens kiste på jakt etter skatter og våpen. I 1948, innen krypten igjen ble lukket for offentligheten, kunne presten og et par kirkerådsmedlemmer konstatere at prinsessen i sarkofagen lå kledt i silke (istykkerrevet av canadierne) med hvite hender over kors på brystet.[6]
Krypten ble i 2001 og 2002 konservert og nennsomt restaurert.[7]
