Song Binbin

Song Binbin
Født宋彬彬
1947Rediger på Wikidata
Beijing
Død16. sep. 2024[1]Rediger på Wikidata
New York[1]
Utdannet vedExperimental High School Attached to Beijing Normal University (19601966)
Massachusetts Institute of Technology
Changchun University of Science and Technology (19721975)
FarSong Renqiong
NasjonalitetKina
USA (19802024) (avslutningsårsak: død, årsak: naturalisering)

Song Binbin[a] (1947–2024), også kjent som Song Yaowu,[b] var en høyere leder innen de kinesiske rødegardistene under kulturrevolusjonen. Hun ble kjent etter at hun hadde anført en studentergruppe i en aksjon som førte til drapet på Bian Zhongyun, den første læreren som måtte bøte med livet under kulturrevolusjonen. Dette var en aksjon hun høstet anerkjennelse for av Mao Zedong. Song Binbin tok senere avstand fra, og ba om unnskyldning for, sine handlinger.[2]

Liv og virke

Bakgrunn

Song Binbin var datter av Song Renqiong, en av de grunnleggende veteranene i det kommunistiske Kina - en av gruppen som skulle bli æret som «de åtte udødelige» (kommunistiske veteraner). Han var med på å opprette den kommunistiske partistyrken Folkets frigjøringshær, som senere ble Folkerepublikken Kinas militære.

Rødegardist under kulturrevolusjonen

Hun var i 1966 hovedleder for de venstreorienterte rødegardistene ved den pikeskolen hun studerte ved i Beijing. Rødegardistene gikk inn for å kullkaste Kinas institusjonelle rammeverker ut av oppslutning om og beundring for Mao."[3]

Song Binbin anførte en oppstand ved Forsøkshøyskolen tilknyttet Beijings læreruniversitet i Beijing. Hun deltok med en trekjepp med å slå til døde skolens rektor, Bian Zhongyun, i august 1966.[4] Bian Zhongyun var den første lærer som ble drept under kulturrevolusjonen, og dette drapet ble fulgt av et økende antall drap utført av rødegardister.

Etter få dager - den 18. august 1966 - ble en drøy million rødegardister forsamlet på Den himmelske freds plass. Her fremstod Mao i uniform foran de mange unge studentene, og de ble utstyrt med røde silkearmbånd til erstatning for sine selvlagede bomullsbånd, og ble oppildnet av ham og andre til å ødelegge de fire gamle.[5] Der ble Song Binbin plukket ut og kalt frem, og fikk feste et slikt rødt armbånd på Maos arm.

Hendelsen er fastholdt på et berømt fotografi. Foran blinkende kameraer spurte Mao henne hva navnet hennes betød. Da hun fortalte at Binbin betød «myk, mild», foreslo han at Yaowu, «vær krigersk», var et mer passende navn. Hennes berømmelse skjøt til himmels.[6]

I april 1968 ble Song Binbin og hennes mor ført til Shenyang og satt i husarrest. Tidlig på våren 1969 rømte Song Binbin fra Shenyang og kom til hyrdemarkene Xilin Gol i Den autonome region Indre Mongolia, og ble deretter med på gjeterkommuniteten der. Våren 1972, etter anbefaling fra de lokale gjeterne og brigadekommunen, ble Song Binbin akseptert av et universitet. Men hun kom deretter tilbake på grunn av rykter som gikk om henne.

I følge rapporter fra andre landsbyboere og utdannede ungdommer, inntok under press læreren i Xilin Gol som var ansvarlig for hennes innregistrering, og Song Binbin begynte på Changchuns geologiske institutt som en arbeider-bonde-soldat-student (Gōngnóngbīng xuéyuán).[7]

I 1975 mottok Song Binbin en bachelorgrad fra Changchuns geologiske institutt.

Etter kulturrevolusjonen

Etter kulturrevolusjonen dro Song i 1980 til USA for studier og tok der en doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology i 1989. Hun fikk også amerikansk statsborgerskap.

Hun fikk så arbeid ved Massachusetts Department of Environmental Protection som miljøanalytiker (environmental analysis officer) fra 1989 til 2003.

I 2003 flyttet hun tilbake til Kina.[8] Der ble hun leder av det britisk-eide Beijing Cobia System Engineering Co., Ltd. og Beijing Cobia Innovation Technology Development Co., Ltd.

Hun har senere, blant annet og mest fremtredende i 2014, bedt om unnskyldning for sine gjerninger under kultuirrevolusjonen.[3] På en nettside skrev hun:

«Kulturrevolusjonen var en gedigen katastrofe, .. Hvordan et land møter fremtiden avhenger i stor grad av hvordan det møter sin fortid... Jeg håper at alle de som gjorde galt i kulturrevolusjonen og såret lærere og klassekamerater vil møte seg selv, reflektere over kulturrevolusjonen, søke tilgivelse og oppnå forsoning.»

Det ble strid om hennes beklagelse, om den var spesifikk og direkte nok hva gjaldt hennes egen rolle.

Song Binbin døde i New York City den 16, september 2024, i en alder av 77 år.[9]

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ kinesisk: 宋彬彬; pinyin: Sòng Bīnbīn
  2. ^ kinesisk: 宋要武; pinyin: Sòng Yàowǔ

Referanser

  1. ^ a b www.rfi.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bowed and Remorseful, Former Red Guard Recalls Teacher’s Death By Chris Buckley, New York Times, http://sinosphere.blogs.nytimes.com/2014/01/13/bowed-and-remorseful-former-red-guard-recalls-teachers-death/
  3. ^ a b "Ex-Red Guard Offers Fresh Cultural Revolution Apology," January 13, 2013, Wall Street Journal http://blogs.wsj.com/chinarealtime/2014/01/13/fresh-cultural-revolution-apology/
  4. ^ The Chinese Cultural Revolution; Remembering Mao's Victims 05/15/2007 Spiegel
  5. ^ Frank Dikötter: The Cultural Revolution: A People's History 1962-1976, s 74f
  6. ^ Frank Dikötter: The Cultural Revolution: A People's History 1962-1976, s 75
  7. ^ «四十多年来我一直想说的话». China Studies Service Center (på kinesisk). The Chinese University of Hong Kong. Besøkt 16. september 2020. 
  8. ^ Bowed and Remorseful, Former Red Guard Recalls Teacher’s Death By Chris Buckley, New York Times, http://sinosphere.blogs.nytimes.com/2014/01/13/bowed-and-remorseful-former-red-guard-recalls-teachers-death/
  9. ^ «Famous Red Guard leader Song Binbin died at the age of 77» (på kinesisk). rfi.fr. 17. september 2024. Besøkt 17. september 2024. 
Autoritetsdata