| So Near, yet So Far |
|---|
| orig. So Near, Yet so Far |
|---|
Generell informasjon |
| Genre | Dramafilm, stumfilm |
|---|
| Utgivelsesår | 1912 |
|---|
| Nasjonalitet | USA |
|---|
| Lengde | 17 min. |
|---|
| Språk | Ingen (dialog) |
|---|
Bak kamera |
| Regi | D. W. Griffith  |
|---|
| Foto | Billy Bitzer |
|---|
Foran kamera |
| Medvirkende | Walter Miller, Harry Carey, Antonio Moreno, Charles Hill Mailes, Christy Cabanne, Claire McDowell, Dorothy Gish, Elmer Booth, Gus Pixley, Henry B. Walthall, Lillian Gish, Lionel Barrymore, Mary Pickford, Robert Harron |
|---|
Annen informasjon |
| Farve/s.hv | Svart-hvitt |
|---|
| Filmselskap | Biograph Company |
|---|
|
| Distributør(er) | General Film Company |
|---|
|
| Premiere(r) | 1912 |
|---|
Eksterne lenker |
IMDb
|
So Near, yet So Far er en amerikansk stumfilm fra 1912, regissert av D. W. Griffith.[1][2]
Handling
En veldig vakker ung kvinne, er alltid omgitt av en rekke mannlige beundrere - til stor forferdelse for en veldig sjenert mann, som aldri ser ut til å få noen mulighet til å snakke med kvinnen. En dag besøker kvinnen en venn i en annen by, og ved en tilfeldighet bor den sjenerte mannen i samme bygning. Neste morgen må kvinnens venn forlate henne for å gjennomføre et ærend. Men kvinnen hører en merkelig lyd som kommer fra et av rommene. Uten å vite at den sjenerte mannen befinner seg der, låser hun døren til rommet hans. I mellomtiden har to innbruddstyver brutt seg inn, og kvinnen begynner å skrike.
Når den unge mannen hører henne skrike, me ikke klarer å få opp den låste døren, klatrer han ut et vindu. Han løper deretter inn i rommet og skremmer innbruddstyvene, men de slipper unna. Men kvinnen, som nå befinner seg i en hysterisk tilstand, kjenner ikke igjen den sjenerte mann. Hun løper skrikende fra huset, med mannen etter seg.
Skuespillere
- Walter Miller som Howard
- Mary Pickford
- Robert Harron
- Lionel Barrymore
- Elmer Booth
Referanser
Eksterne lenker
Autoritetsdata
