Et småsted (svensk: småort) er i Sverige en benevnelse som benyttes av Statistiska centralbyrån om en bebyggelse med 50 til 199 innbyggere, der det er maksimalt 150 meter mellom husene. Inntil 2015 kunne et småsted likevel ha mer enn 200 innbyggere dersom andelen av fritidsboliger oversteg 50%. Avgrensningen av småsteder og tettsteder skjer hvert femte år.

Den første beregningen og avgrensningen av småsteder i Sverige fant sted i 1990. Fem år senere, i 1995, hadde kvaliteten på småstedsinndelingen blitt forbedret slik at sammenligningen med fem år tidligere av og til ikke ble helt reell. Bl.a. ble bygningsregisteret brukt i 1995, men ikke i 1990.^[1]

I 2000 fantes det 2 690 småsteder i Sverige. Mellom 2000 og 2005 opphørte 152 steder å være småsteder, mens 397 nye kom til slik at antallet var kommet opp i 2 876.^[2]

I 2010 var antallet kommet opp i 2 920 og i 2015 3 135. Fra 2010 til 2015 hadde mer enn 1 000 nye småsteder kommet til og 872 småsteder hadde opphørt, 680 av dem fordi de nå inngikk i et tettsted. Dette store antallet skyldes en nye metode for avgrensning av småsteder og tettsteder.^[3] Noen steder ble ikke lenger regnet som småsted fordi stedet ikke lenger ble regnet som sammenhengende fordi avstanden mellom husene var blitt mer enn 150 meter, enten fordi det ble målt mer nøyaktig eller for noen steders vedkommende fordi noen hus var blitt ubebodd.

Før 2015 kunne steder med mer 200 innbyggere regnes som småsted dersom andelen fritidshusbebyggelse var mer enn 50 prosent. De ble da ikke regnet som tettsted, men dette ble endret i 2015.^[4]

• Glesbygd