Innen 3D-utskrift er en slicer en programvare som brukes for å konvertere eller dele opp en 3D-objektfil til spesifikke instruksjoner for skriveren. Et vanlig eksempel er å konvertere en 3D-modell i STL-format til skriverkommandoer i g-kode-format når man benytter smeltet filamentfremstilling og andre lignende prosesser.^{[1][2][3][4][5]}

Sliceren deler først objektet opp i en stabel av flate lag, og beskriver deretter disse lagene som lineære bevegelser som skal følges av 3D-skriverens skrivehode (ekstruder), fikseringslaser eller tilsvarende avhengig av skriverteknologi. Alle disse bevegelsene, samt andre spesifikke skriverkommandoer som for eksempel ekstrudertemperaturen eller skriverflatetemperaturen, lagres i en g-kodefil. Slicing gjøres ofte på en datamaskin, og den resulterende g-kodefilen kan så overføres til skriveren. Noen skrivere har innebygd slicer i skriveren slik at man kan laste inn en STL-fil direkte i skriveren.

De fleste slicere har ekstra funksjoner som:

• Laghøyde (layer height): Viktig parameter for hvor raskt man kan skrive ut. Begrenses av dysestørrelse og krav til kvalitet.
• Linjetykkelse (line width)
• Hastighet, herunder blant annet svinghastighet
• Temperatur: Ved å angi hvilket materiale man skal skrive med får man forslag til tempereatur, eller kan justere denne ut ifra hastighet, dyse, eller erfaringer med skriveren, filamentet og miljøet.
• Fyllingsgrad (infill): Bestemmer om utskriften skal være hul innvendig til massiv, og er ofte angitt i prosent. Lavere fyllingsgrad kan brukes for å spare tid og materialer. Det hule objektet kan være delvis fylt med innvendige vegger, for eksempel i form av bikubemønster, som gir en viss styrke samtidig som man sparer materiale og skrivetid. Mange slicere velger automatisk utofmringen av slike innvendige vegger ut ifra hvor mange prosent fyllingsgrad man angir, men på avanserte slicere kan man også settes justere utformingen av disse strukturene.
• Vasemodus:^[6] Lager et objekt bestående av bare ett lag, altså med kun det ytterste skallet. Det kreves at modellen kan skrives i en kontinuerlig verktøybane. Gir raske utskrifter som kan være praktiske for å teste ut forskjellige former, men har typisk lite styrke.

• Støtte (supports): Med filamentskrivere skrives modellen ut lag for lag, og de påfølgende lagene støtter seg dermed på lagene under. Dersom neste lag henger for langt utenfor det forrige kan modellen sige med resultat at utskriften feiler. Et eksempel kan være at skal skrive ut en modell av en bro som trenger støtte under utskriften, men hvor broen kan stå av seg selv og støtten kan tas bort når utskriften er ferdig. Sliceren forsøker derfor å lage eventuell støtte på en slik måte at den lett kan løsnes fra det ferdige objektet. De fleste slicere foreslår automatisk støtte hvor det trengs, men det kan også være mulig å manuelt velge mer eller mindre støtte.

• Skjørt, brem og flåte (skirt, brim og raft): Dette er eksempler på avtakbare strukturer som kan brukes med filamentskrivere for å gi en god start på ekstrusjonen (skjørt) eller ekstra heft til skriverplaten (brem og flåte), og skrives i så fall som det første laget før resten av modellen.^[7][8]
  • Skjørt: Et enkelt bånd rundt bunnen av objektet uten å berøre det.
  • Brem: Flere linjer med filament rundt utsiden av objektets base. Berører objektet, men går ikke under objektet.
  • Flåte: Flere lag med materiale som danner en avtakbar base under hele objektets underside, og som brukes som underlag for å skrive ut objektet.

Det finnes svært mange slicerprogrammer, hvorav noen har fri og åpen kildekode. Noen av de mest brukte slicerne er:^[4][9]