Slaney (irsk: An tSláine)[1] er en elv sørøst i Irland. Den har sitt utspring i Lugnaquilla vest for Wicklowfjellene, og renner vestover og deretter sørover gjennom grevskapene Wicklow, Carlow og Wexford i 117,5 km,[2] før den munner ut i St George’s Channel i Irskesjøen ved byen Wexford. Slaneys elvemunning i Wexfords havn er bred og grunn. Nedslagsfeltet til elven Slaney er 1 762 km2.[3] Den langsiktige gjennomsnittlige strømningshastigheten til elven Slaney er 37,4 m3/s.[3] Av byer langs Slaney er Stratford-on-Slaney, Baltinglass, Tullow, Bunclody, Enniscorthy og Wexford. Gjennom elvens løp krysses den av 32 veibroer og en jernbanebro.
Dyreliv
Det finnes variert og rikt dyreliv i elvens omgivelser. I Wicklow er det flokker med hjortedyr, samt svaner, fossekaller, villender, hegre og isfugl. I skumringen kan det observeres flaggermus, ugler og oter, mens elvemunningens gjørme er foretrukket av hettemåker, rødstilker og tjelder.[4] Den sjeldne laksanden kan sees på Slaney ved Kildavin. I sesongen fiskes det laks, ørret og gjedde i elven.[5]
Historie
Klaudios Ptolemaios’ verk Geographia fra 100-tallet e.Kr. beskrev en elv som heter Μοδοννος (Modonnos, «gjørmestrand») som muligens kan ha vært en referanse til elven Slaney, selv om forskere fortsatt er delte om problemet ettersom Ptolemaios oppholdt seg i Egyp og i beste fall hadde annenrangs kilder om Irland.[6]
Det er en referanse til Slaney i den irske balladen «Boolavogue»,[7] til minne om slaget ved Vinegar Hill i det irske opprøret i 1798.
Bielver
Bielver til Slaney er blant annet elvene Derreen, Derry, Clody, Bann, Urrin, Boro og Sow.
Bilder
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
