Slaget ved Quebec ble utkjempet i oktober 1690 mellom koloniene til Ny-Frankrike og Massachusetts Bay, som da var styrt av henholdsvis Frankrike og England. Det var første gang Quebec ble angrepet.

Etter erobringen av Port Royal i Acadia under Kong Vilhelm-krigen, håpet de nye-engelskmennene på å erobre Montreal og Quebec i tillegg, hovedstaden i Ny-Frankrike. Tapet av det akadiske fortet sjokkerte kanadierne, og generalguvernør Louis de Buade de Frontenac ga ordre om å forberede byen på en beleiring.

Da sendebudet leverte overgivingsvilkårene erklærte generalguvernøren at han bare ville svare dem ved munningen til kanonene sine.^[1]. Major John Walley ledet invasjonsarméen, som gikk i land ved Beauport i Basin of Quebec. Militsen på land ble angrepet av den kanadiske militsen og drevet tilbake, mens skipene til engelskmennene, kommandert av sir William Phips, nesten ble ødelagt av kanonilden fra byen.

Begge sidene tok lærdom av slaget. Franskmennene utbedret forsvarsverkene i byen, mens ny-engelskmennene forsto at de trengte mer artilleri og bedre støtte fra England om de skulle forsøke å gjøre et nytt angrep.^[1]

• René Chartrand: French Fortresses in North America 1535–1763: Quebec, Montreal, Louisbourg and New Orleans (Fortress 27); Osprey Publishing,. mars 20, 2005. ISBN 978-1-84176-714-7
• Eccles, W.J. (1964). Canada Under Ludvig XIV. Toronto: MacMillan and Stewart.